Annonse
15:31 - 23. august 2012

Omsorgsideologi

Annonse

Utdanningsreformene og utbyggingen av jernbanenettet har en ting felles: Både skolen og toget er i bruk mens arbeidet pågår. Det hjelper ikke oss som jevnlig omdirigeres til buss for tog, at det kanskje blir bedre i 2025. Seksåringene som møtte opp til første skoledag denne uken, er ikke førsteklassinger lenger om et år. Det er det vi – togpassasjerer og skoleelever – opplever i år, som legger grunnlaget for neste år.

I Kunnskapsdepartementets seminarrekke om verdier i kunnskapssamfunnet – Kunnskapsbanken – var turen denne uken kommet til barnehagen. Skolen var tema på et seminar før ferien, høyere utdanning kommer og det hele skal munne ut i tre stortingsmeldinger.

Mens ettåringer i barnehagen først og fremst trenger et fang å krype opp i, er det skolens oppgave å forberede ungene på livet som voksne. En del av det å være voksen er selv å ta ansvar for å melde seg på i de konkurransene man deltar i. En forutsetning er selvsagt at man anerkjenner konkurransen og konkurranseinstinktet som noe positivt. Prinsippet om at det viktigste ikke er å vinne, men å delta, terpes inn gjennom hele grunnskolen. Men på universiteter og høyskoler er det ingen skam å være best.

Kritikken mot den norske likhetsskolen dreier seg blant annet om at den ikke har noe tilbud til de flinkeste, samtidig som den reproduserer de forskjellene den var ment å utligne. De som har mye, er bedre til å skaffe seg mer enn de som har lite fra før. Norske skoleungdommer skårer høyt på demokratiberedskap, men stadig flere sliter med lesingen. Den største utfordringen for lærere og skolepolitikere foran årets skolestart ser ut til å være motivasjon. Hvordan få skoletrøtte ungdommer til å møte opp og fullføre?

Faren ved ideen om å se hele utdanningsløpet under ett, fra barnehage til doktorgrad, er at forskjellene mellom institusjonene viskes ut, slik at pedagogikken gjør seg gjeldende der omsorg er tilstrekkelig, og omsorgen settes foran der konkurranse er helt nødvendig.

En mulig parallell: I rapporten fra 22. juli roses helsevesenet for sin krisehåndtering, mens politiet slaktes. Omsorg, ikke aggresjon, er det offentlige Norges naturlige respons på vold. Det blir ofte sagt at «ideologiene er døde». Omsorgsideologien er så innarbeidet i offentlig sektor, at vi ikke diskuterer den lenger. Alle historier om barn og unge det har gått bra med, tross alt, handler om det samme: Noen så dem. Omsorg er i siste instans en samfunnsoppgave og ikke noe staten kan ta hele ansvaret for.

MKS

 

Dommens dag

I dag, fredag 24. august, faller dommen mot Anders Behring Breivik i 22. juli-saken. Siden Morgenbladet trykkes på torsdager, kommer vi tilbake om en uke med fyldig dekning av 22. juli-dommen.

LL

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder