Annonse
14:48 - 31. mai 2012

Jødeappelsiner?

Annonse

«Det må være mulig å kritisere staten Israels politikk uten å bli beskyldt for antisemittisme.» Det har vært omkvedet i debatten om den nye antisemittismen. Nå er den første store kartleggingen av antijødiske holdninger her til lands endelig gjennomført. Rapporten som er laget av Holocaustsenteret, fastslår at 12,5 prosent av den norske befolkningen samlet sett har utpregede fordommer mot jøder.

Det finnes altså nordmenn som mener at jødene selv er skyld i at de forfølges. 19 prosent i utvalget støtter påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». 26 prosent mener det er riktig at «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

Det er noe deilig solid i å tallfeste holdninger på denne måten. Men ettersom det langt på vei er dokumentert at innvandrere fra muslimske land importerer jødehat til norske skolegårder, er det en svakhet ved undersøkelsen at holdninger blant muslimer ikke er målt spesielt. Vi stiller oss derfor bak anbefalingen om å følge opp med en slik studie. For at utvalget skulle bli politisk representativt måtte også dobbelt så mange fremskrittspartifolk ha vært spurt. Hvem er egentlig de 8 prosentene som faktisk sier at de ikke vil ha en jøde i nabolaget eller som venn?

Nesten alle er enige i at det er ille at norske jøder opplever trakassering og hets. Vi er også enige med dem som hevder at vi må skille mellom legitim kritikk av Israels politikk og antisemittisk demonisering. Vi tror bare ikke at det er så enkelt. Antisemittismen ligger nedfelt i tenke- og talemåter som ikke uten videre lar seg skille fra den politiske og kulturelle konteksten de opptrer i. Man behøver ikke hate jøder for å være kritisk til staten Israel. Men det hjelper å hate moderne kapitalisme og amerikansk imperialisme, som jøder også assosieres med.

Vårt Land mener på lederplass at rapporten fra Holocaustsenteret er et godt og nyansert utgangspunkt for debatt om sammenhengen mellom den sterke Israel-kritikken og jødehatet. I Aftenposten leser vi at: «Rapporten fastslår at det ikke er entydig sammenfall mellom kritikk av staten Israels politikk og antisemittiske holdninger. Analysen viser at halvparten av dem som støtter radikale, palestinskvennlige standpunkter, ikke har antisemittiske holdninger.» Jaha. Det må vel bety at 50 prosent av disse faktisk har slike holdninger? Mot 12,5 prosent i befolkningen som helhet.

Forfatteren Jostein Gaarder måtte tåle hard kritikk for det antisemittiske innholdet i kronikken «Guds utvalgte folk» i Aftenposten sommeren 2006. Gaarders mytologiske erklæringer fremstår likevel som mer uskyldige enn den politiske venstresidens oppfordringer til internasjonale sanksjoner mot Israel, både økonomisk, kulturelt og akademisk.

Det må være mulig å kritisere staten Israels politikk uten å bli beskyldt for antisemittisme. Men det er mer komplisert enn vi tror. Jakten på jødeappelsiner i norske butikker er kanskje en legitim politisk aksjonsform, men den kan ramme alle jøder, særlig de sårbare minoritetene utenfor Israel. mks

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Tenk om Arbeiderpartiet i disse dager ikke hadde debattert trakassering, men hvorvidt partiet skulle fortsette i regjering med Høyre som juniorpartner, etter å ha lovet det motsatte…»
«Vi kan få kreft av kjøtt, det bekreftet Verdens Helseorganisasjon denne uken. Samtidig skaper filmen «Cowspiracy» blest om metangass fra husdyrhold (altså promp), som bidrar 22…»