Annonse
13:34 - 13. september 2012

11 lyse hoder

Annonse

Hvor mange forskere trenger man for å skru i en lyspære? Det er et spørsmål vi som jobber med forskningsstoff i pressen ofte stiller oss, og denne uken er svaret i vår avis 11. Morgenbladets liste over fremragende forskere under førti er endelig komplett. Etter snart fem uker med korte introduksjoner i avisen, presenteres forskerne samlet i et eget bilag.

Denne uken kom rapporten «Et godt råd?», der en internasjonal ekspertgruppe i konsulentbyrået Technopolis har evaluert Norges forskningsråd. Konklusjonene i rapporten er ikke oppsiktvekkende. Det er grunn til å være ganske fornøyd med norsk forskning, men rapporten bekrefter også inntrykket av en byråkratisert og tungrodd forskningsadministrasjon.

Av det som kan bli bedre, pekes det på for mye detaljstyring og for lite nyskapende og risikovillig satsning. En for stor del av pengene bindes opp i programmer. Tendensen til målstyring og rapportering faller sammen med en manglende interesse for resultatene når prosjektene er ferdige. Er kvaliteten på forskningen like god som kvaliteten på søknadene? Etterspørselen etter frie midler til den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen er fortsatt langt større enn tilbudet. Resultatet er at norsk forskning holder et rimelig høyt nivå, men at det er få områder hvor norske forskningsmiljøer er verdensledende. At dagens måte å organisere den norske forskningen på også favoriserer etablerte forskere på bekostning av yngre, uetablerte, er et problem.

Likevel, og til tross for dette, må det ha skjedd noe positivt i norsk forskning de siste ti-tyve årene. Responsen og kvaliteten på forslagene til Morgenbladets forskerkåring tyder på det. Alle de over 140 navnene juryen vurderte, hadde imponerende resultater å vise til, flere av dem på den internasjonale forskningsfronten. En av forskerne som havnet på listen, matematikeren Jan Martin Nordbotten, beskriver faget sitt som «en beinhard internasjonal konkurranse på individnivå». Lingvisten Terje Lohndal, som selv ble sendt til USA fordi norske universiteter ikke hadde noe tilbud til studenter på hans nivå, etterlyser forutsigbare karriereløp og bedre oppfølging av forskertalenter i Norge. Lysforskeren Johannes Skaar, som kaller seg en norsk nerd, mener det er noe tvungent internasjonalt over hvordan norsk forskning finansieres: «Vitenskapen blir internasjonal ved at vi deler resultater og kritiserer hverandre, ikke gjennom å tvinge forskerne til å forholde seg til det samme byråkratiet.»

Aldri har det vært forsket mer, og aldri har forskning vært viktigere, sies det. Og aldri har behovet for en kritisk forskningsjournalistikk vært større, kan vi legge til for egen regning. Første skritt er å bli kjent med menneskene bak resultatene og veien frem mot svarene. Hva var det de lurte på, i utgangspunktet?

Forskning er ikke bare viktig. Fortellingen om motivasjon, om gjennombrudd og tilbakeslag på veien mot den nye kunnskapen, er også godt lesestoff! Forskere av det formatet vi presenterer denne uken, trenger ikke målstyring for å levere. De trenger rammer som tillater dem å utfolde seg.

MKS

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder