Annonse
15:09 - 22. november 2012

I magen, i hjertet, i hodet.

Annonse

Du har kjent trangen til å ta løpefart og sparke telefonen ut av fingrene til folk – det være seg ditt barn, din livsledsager eller et mehe i butikken. Hensikten er god, dette er hjertelagsbasert, men fremgangsmåten må kunne raffineres.

Vi skal ikke rope på staten her. Men vi klarer det ikke helt alene, så online-utilgjengelighet bør være en sak for fagbevegelsen. For LO, men kanskje særlig en sak for Akademikerne og andre som organiserer mellomlagene, mellomlederne, «utdanningsgruppene» i det hele tatt. Arbeidstagers rett til å være utilgjengelig for arbeidsgiver bør inn i Arbeidsmiljøloven, og i hovedavtalene heller enn i lokalavtaler. Så må det dessuten et holdningsarbeid til som gjør at vi med stolthet kan si: Jeg er løsrevet.

Grunnen til denne betraktningen er ikke facebookstriden mellom to livlige professorer på Høgskolen i Oslo og Akershus, skjønt også den, men den nye hjemsituasjonen, som forresten aldri fremstår klarere enn den gjør nå i disse mørke novemberkveldene når vi på tur med hunden, mens den pisser, blir stående og se inn til naboen og inn til oss selv. Der lyser det blått fra tv-en som før. Og så lyser det fra de små skjermene, hele sofagruppen rundt, og i saccosekken med.

Et debattinnlegg i Morgenbladet sist uke traff mange av avisens lesere i magen. Utgangspunktet var at sykefraværet på grunn av lettere psykiske lidelser har økt eksplosivt fra årtusenskiftet av. I debatten om årsakene til dette skrev psykolog Heidi Tessand om sine kvaler med å diagnostisere barn, når det er foreldrene som er problemet.

Psykologen refererer en samtale med en skolegutt: «I går kveld var jeg sammen med pappa for første gang på nesten et år. Han hadde kjøpt pizza. Vi skulle se fotball. Pappa elsker fotball. Jeg også. Etter 13 minutter sa han: ’Jeg skal bare sjekke noe’. Og tok opp laptopen. Jeg sa: ’Skulle ikke vi være sammen?’ Han sa: ’Vi er jo sammen, gutten min. Jeg sitter jo rett ved siden av deg.’ Men det er ikke det samme, vet du. Han er liksom ikke sammen med meg her inne; i hodet og hjertet.»

Hulk? Ja. La oss nevne til trøst: En undersøkelse viser at det barn liker aller best er når alle ser det samme på tv samtidig. Det blå lyset, som i gamle stiler vi skrev sto som symbolet på kulde og passivitet, står nå for fellesskap. Inntil fagbevegelsen får formulert utilgjengelighetskravet, får vi håpe at Ikea, i tide til jul, kommer med et bidrag til indviduell løsning. En liten kurv eller noe til å ha i gangen, slik at man like selvfølgelig som man tok av seg kalosjene før man gikk inn, legger fra seg apparatene.

 

hg

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder