Aktuelt

Den jødiske plass

Fremmedfrykt. Islamofobi. Antisemittisme. Jeg har skrevet mye om de første, men for lite om den siste. Allerede i år 388 ble den første synagogen satt i brann, etter påbud fra en biskop. Jødehatet er en 2000 år gammel kreftbyll i europeisk historie, den kulminerte i endestasjonen holocaust. Trodde vi.

Antisemittismen finnes i Norge. I mange ungdomsmiljøer er jøde et skjellsord. Den europeiske antisemittismen videreføres i ytterliggående muslimske miljøer, eller den sammenblandes med kritikk av Israel i bredere lag. Hos den stort sett venstreorienterte kulturelle og politiske eliten i Norge har heller ikke skillet mellom antisionisme og antisemittisme vært glassklart. Kunnskap om jødisk religion og kultur er generelt svært svak i Norge, folk flest vet enda mindre om jødedom enn om islam. Men det har i 160 år eksistert et lite, etablert jødisk miljø i Norge. Vi har endelig tatt inn over oss at det var norske politifolk, hjulpet av drosjesjåfører og ledet av politimester Knut Rød, som deporterte norske borgere til gasskamrene på skipet Donau nede ved Akershus kai. Sammen med politiske flyktninger, som østerrikske Ruth Maier, hvis skjebne er blitt kjent gjennom dikterne Gunvor Hofmo og Jan Erik Vold.

I dag debatterer vi hvilket navn vi skal gi plassen nede ved kaien, der de 532 menneskene ble samlet og deportert 26. november 1942, og der kunstneren Anthony Gormley har laget et rystende og taust minnesmerke: to tomme stoler. Det var her statsminister Stoltenberg, endelig, kom med en utvetydig unnskyldning på vegne av Norge – det skjedde i januar i år. Noen har foreslått Ruth Maiers plass. Andre De tomme stolers plass. Begge er gode forslag. Og det beste forslaget er: Den jødiske plass.

Den jødiske plass skal minne oss om det norske holocaust. Det forteller om gleden og takknemligheten over det jødiske innslaget i Norge som fortsatt beriker norsk kultur, selv om de vi her snakker om bare er to tusen personer. Vi skal huske at jødene fortsatt er en minoritet, en minoritet blant minoriteter i Europa, en gruppe som faktisk kjenner en frykt for at noen vil dem ondt. Det kommer nå vitnesbyrd om at jøder i Norge endrer navn for å unngå trakassering. Dette er helt uholdbart. Den jødiske plass er en påminnelse om at alle jøder i Norge åpent må kunne gjøre seg synlige, bruke sine navn og sine markører, uten å kjenne på frykt.

Noen muslimske skoleelever tør ikke å fortelle hjemme at de har besøkt det jødiske museet i Calmeyers gate i Oslo. Halvparten av skoleelever i Oslo har opplevd at jøde er brukt til å beskrive noe negativt, viste en undersøkelse sist sommer. HL-senteret gjennomfører for tiden en landsomfattende kartlegging av den norske befolkningens holdninger til jøder og jødedom. Prosjektet ferdigstilles første halvår 2012. Det er ikke en dag for tidlig.

AvdH

Mer fra Aktuelt