En dansk dramatiker vil lage teater av terroristens tekstsamling «2083». Ham om det! Kunstens frihet er en selvfølge, og det er dessuten lite trolig at ungdom med ekstreme tilbøyeligheter vil gå mann av huse for å se samtidsdramatikk.
Ganske annerledes er det med selve rettssaken. Eventuelle opptak av terroristens forklaring vil leve på nettet til inspirasjon for dem terroristen ønsker å bli dyrket av. Selv forbereder han seg nå til rettssaken ved å pugge passasjer i manifestet. Samtidig arbeider dommerne Wenche Elisabeth Arntzen og Arne Lyng med å ta stilling til søknaden fra norsk presse om at man gjør unntak fra opptaksforbudet. Pressens organisasjoner ber om unntak fra foto- og filmforbudet for å overføre blant annet tiltaltes forklaring, også som nett-tv, direkte – eventuelt med noe forsinkelse og mulighet for redigering. Hva er det vi vil vi få se, dersom pressen får det som den ber om?
Rettssaken begynner en mandag, 16 april. Tirsdagen vil tiltalte trolig begynne sin forklaring. Så vil han fortsette onsdagen, muligens også torsdagen og fredagen, «det meste av en uke vil gå med», har vi hørt fra tingretten. Vil tiltalte da få sagt alt han nå forbereder seg på å si? Nei, forklaringen vil styres strengt, alt som ikke har relevans for saken vil det bli grepet inn mot, så noe sammenhengende foredrag blir det ikke. Mye av tiden vil også gå til svar på spørsmål fra aktor og forsvarere. Likevel: Tiltaltes opptreden så langt tyder på at han i forklaringen vil klare å få inn nok av propagandistiske elementer til at klippene derfra vil kunne få den virkning han ønsker.
Dette bør være det avgjørende for dommerne når de nå tar stilling til søknaden fra pressen. Unntak fra forbudet mot filming kan nemlig bare gjøres «når ikke andre hensyn taler avgjørende imot».
Mot dette veier pressens argumenter lite. Ett av dem går ut på at en overføring vil gi rettsvesenet «en sjelden anledning til ål vise allmennheten hvordan en norsk rettssak fungerer, i motsetning til hvordan det skjer i de dominerende amerikanske tv-seriene». For dette formål kan man sannelig velge andre saker! Dessuten argumenterer pressen med at sakens historiske interesse tilsier at man får gjøre opptak av alt. Men dette kan dommerne også se bort fra, ettersom NRK har fått i oppdrag å gjøre opptak for Riksarkivet. Så gjenstår det evinnelige, at saken har «allmenn interesse». Det er sant. Vi kommer til å ville se og se så langt vi tillates å se. Hvor sprø er han? Makter han å kjøre showet? Vi vil kikke og analysere, kikke og analysere, men vi bør beskyttes mot dette trekket ved oss selv, og ingen bør gi oss den deilige begrunnelsen at vi kikker som ledd i kampen for «mer åpenhet». Informasjonsbehovet er ivaretatt ved at man ikke gjør unntak, men tillater opptak før og etter rettsmøtene. Film og fotoforbudet kom så sent som i 1981, begrunnet i en ny mediesituasjon: Interessen for bilder var blitt større. Slik ønsket retten da å opprettholde sin status som noe annet. Et hensyn som er vel så viktig, gitt vår tids mulighet til total live-dekning. Da Filmavisen sendte Quislings forklaring, var det jo i opptak.
HG