Annonse
04:00 - 29. april 2011

Palestinsk vår?

Annonse

Skal den arabiske våren også komme til Palestina? Det er lov å håpe etter at Fatah og Hamas undertegnet en overraskende avtale onsdag, etter å ha forhandlet i hemmelighet i Kairo. Det skal være inngått enighet om valg til presidentposten og til parlamentet innen ett år, om dannelse av en overgangsregjering, om frigivelse av politiske fanger samt felles kontroll over sikkerhetsstyrkene og militære styrker. Det siste blir vanskelig, ettersom Hamas’ politiske fløy stadig blir sabotert av sine egne militære grupper i Gaza. Avtalen skal undertegnes ved en høytidelighet i Kairo i neste uke.

Det er folkelige krefter som presser de palestinske lederne til å ta opp igjen forsoningssamtalene som sist strandet oktober 2009. Siden den gang har Fatah – som styrer Vestbredden – allerede mistet sin viktigste støttespiller, Hosni Mubarak i Egypt. Mens Hamas’ allierte i Syria – president Bashar al-Assad – vakler under folkelig oppstand.

Men viktigere er at den palestinske befolkningen selv, både på Vestbredden og i Gaza, er i ferd med å miste tålmodigheten. Protestene startet 15. mars da 10 000 mennesker samlet seg i Gaza by og flere tusen på Vestbredden, med krav om at palestinerne må stå samlet for dermed å kunne stå sterkere mot okkupasjonsmakten Israel. Det er ingen tvil om at revolusjonen i Egypt har inspirert denne 15. mars-bevegelsen, både i Gaza, der mange av innbyggerne har slektninger i Egypt, og på Vestbredden, der selvstyremyndighetene får hard kritikk for å bryte menneskerettighetene, fengsle opposisjonelle, nedlegge hundrevis av Hamas-drevne barnehager og andre velferdsinstitusjoner. Uttrykket «politistat uten stat» er blitt brukt, senest i Morgenbladets reportasje fra Vestbredden for en måned siden.

Palestinerne har betalt en høy pris for den blodige splittelsen som fant sted i 2007, året etter at Hamas uventet vant et lovlig valg og ble boikottet av nesten en hel verden. Siden har det gått fra vondt til verre i Gaza, mens verdenssamfunnet har pøst inn milliarder av dollar til de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden. Der har president Abbas inntil nylig prioritert å oppnå fred med Israel. Alle ser at dette ikke fører frem. I stedet har Abbas siden februar sagt at han ønsker Hamas med i en ny regjering.

Statsminister Salam Fayyad har som uavhengig teknokrat greid å bygge opp et slags sivilsamfunn på Vestbredden, og planen til Abbas er å gå til FN i september for å be om internasjonal anerkjennelse av en uavhengig og samlet palestinsk stat. I Gaza har også Hamas vist at de til en viss grad er styringsdyktige. Den politiske delen av Hamas innser at selvmordsangrep er galt, både etisk og strategisk. Men det gjenstår at denne politiske delen av Hamas får kontroll over den militære, og dessuten manner seg opp til en eller annen formulering som anerkjenner staten Israels rett til å eksistere.

I dagene som kommer er det bare å håpe at EU støtter opp om onsdagens avtale om en koalisjonsregjering mellom Hamas og Fatah. At det er Egypt som står bak avtalen, bør være med på å legge press på EU, som nå har en mulighet til å spille en rolle i regionen. Det palestinske folk trengte sårt et håp, og et ørlite ett har de nå fått.

AvdH

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Tenk om Arbeiderpartiet i disse dager ikke hadde debattert trakassering, men hvorvidt partiet skulle fortsette i regjering med Høyre som juniorpartner, etter å ha lovet det motsatte…»
«Vi kan få kreft av kjøtt, det bekreftet Verdens Helseorganisasjon denne uken. Samtidig skaper filmen «Cowspiracy» blest om metangass fra husdyrhold (altså promp), som bidrar 22…»