04:00 - 25. februar 2011

God presseskikk

Ahmed Fawad Ashraf er broren til Faiza Ashraf, som ble kidnappet i februar i fjor. Det tok tre uker før søsteren ble funnet død i et skogholt. I disse ukene var familien sperret inne i et hus omringet av journalister mens telefonen kimte ustanselig. Når familien, som strevde med å holde frykten i sjakk, ikke orket å gi pressen kommentarer og bilder, falt mistanken mot dem. Det er i tidsskriftet Samtiden en pårørende for første gang tar et så omfattende oppgjør med norsk presse.

Så starter et underlig spill. Fawad Ashraf må nemlig stille opp, i intervju og på helfigurportrett, i VG, som han forakter og er mest kritisk til i sin artikkel. Hvordan skal oppgjøret hans få kraft hvis han ikke stiller opp i Norges største tabloidavis? I dette intervjuet, som sto på trykk tirsdag, går det frem at han stiller som betingelse ikke å snakke om «sorgen over søsteren» og så videre – det er kun mediekritikken han vil ha frem. Resultatet er likevel nok en gang en dobbeltside i VG om at broren første gang «forteller om drapet» og «at verden raste sammen». Det er en demonstrasjon: All makt til VG.

Interessant er det også at anklagede medier har vært gjennomført selvrettferdige: redaktørkorpset i VG, Dagbladet og TV 2 sier at de har «god samvittighet», er «overrasket over kritikken» og alltid, alltid leser vi at de mener de har opptrådt i tråd med god presseskikk. For mange lesere må det fortone seg absurd å høre «god presseskikk» bli gjentatt som fra en papegøye, samtidig som en mann forteller om tre uker som gissel i sitt eget hus.

Presseskikken er nedfelt i Vær Varsom Plakaten (VVP) som forvaltes av Pressens Faglige Utvalg (PFU). VG har høy kredibilitet i pressekretser på grunn av sin statistikk i PFU. Avisen er blant dem som får flest klager, men færrest fellelser (i fjor ble VG klaget inn for PFU 16 ganger, men felt kun tre, i 2009 fikk avisen sju klager og 0 fellelser). VG er altså etikkproffer, som aldri identifiserer mistenkte på feil tidspunkt, aldri dropper tilsvarsrett eller trykker et feil sitat. Altså har VG ofte rett når avisen sier den opptrer i tråd med god presseskikk. Likevel kan det jo tenkes at avisen, på et høyere nivå, har bidratt til å forråde norsk krimjournalistikk?

Å holde seg innenfor Vær Varsom Plakaten er langt på vei teknikaliteter. Å ha sitt på det tørre her er selvfølgelig viktig, men trenger ikke være uttrykk for spesielt høy moral. For eksempel vil VGs intervju med Ashraf denne uken være innenfor VVP, men artikkelen faller igjennom når det kommer til vanlig folkeskikk.

Det avgjørende spørsmålet pressen må løse er hvordan lette det totale trykket pårørende utsettes for når de er i krise. Det er nedfelt i VVP at man «skal huske at mennesker i sjokk og sorg er mer sårbare enn andre». I praksis kan det bety at en hensynsfull avis bare ringer fem ganger i døgnet. Men de andre avisene ringer kanskje ti. Til sammen skaper dette et dyr som ingen i bransjen for alvor har tatt opp til diskusjon. Dette gjør at befolkningens tillit står på spill: Å bli utsatt for oss er noe man rammes av, som å bli utsatt for en ulykke. Vi kan etterlyse den redaktøren som sier: «Denne ulykken har vi lyst til å dekke, men vi dropper det fordi alle konkurrentene våre også skriver om det». Men den redaktøren finnes ikke. Det er en stor omkostning ved å være en bransje som reguleres ved selvjustis.

Etikk er verd lite i seg selv, for etikk er bare teoretisk refleksjon over moral. Der redaktøren snakker om presseetikk, er moral og samvittighet noe som førstelinjen – journalistene – ofte må utøve i praksis. Ashrafs artikkel er spesiell fordi den navngir konkrete journalister. Kanskje er en slik ansvarliggjøring stedet å begynne for å unngå at presseetikk blir en teknisk øvelse. For det er sjelden at journalister trer frem og reflekterer over valg de tar. Vi husker Niels Fredrik Dahls bok Journalisten og Se og Hør-journalist Håvard Melnæs En vanlig dag på jobben med glede og gru. Og i dette nummeret av Morgenbladet sier VGs krimreporter Nilas Johnsen, i motsetning til sin redaktør Helje Solberg, at avisen burde opptrådt mer varsomt. Det står det respekt av.

 

LL

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Forrige uke ble rapporten «Særfinansiering av utsatte humaniorafag» sendt ut på høring Mandatet har vært å sikre at Norge ikke mister sentrale kulturfag; en viktig rapport i…»
«Edward Snowden skulle i dag mottatt Ossietzkyprisen. Ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN har invitert ham til Norge, men han frykter en utlevering til USA. FBI og den amerikanske…»