NRK er verken fugl eller fisk og dermed en fantastisk innretning. Men trår Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas og styreleder William Nygaard feil når det gjelder strategi så kan NRK fort være forvandlet fra noe enestående til å bli en blant mange. Det skumle er at NRK akkurat nå er i ferd med å endre en strategi som har gitt suksess. Seer og lyttertallene er høye, slik meningen jo var, for å sikre politisk oppslutning om lisensfinansieringen. I år betaler vi forresten 2477 kroner og 52 øre. Det er ikke småtteri og det er ikke gitt at det vil kunne fortsette. I «Strategi for NRK 2012-2017» er konsentrasjonen om seer- og lyttertall betydelig mindre enn før. «Vi har gjort strategien mer samfunnsorientert enn markedsorientert», har kringkastingssjef Bjerkaas forklart denne uken og samtidig presentert fem hovedpunkter: 1. Samle folket. 2. Være uavhengig. 3. Utvikle samisk og norsk språk. 4. Tilby unik innholdsbredde. 5. Fortelle og ta vare på den norske historien. Og suksesskriteriet skal i mindre grad enn før være tall. Ethvert program skal ha «allmennverdi» og allmennverdien skal telle når man måler suksess. Som alltid er det fra BBC det nye kommer. Der teller graden av «public value». Det interessante er at Bjerkaas ikke vil definere hva allmennverdi er. Det lar han være opp til programskaperne og de som er over dem, «programsetterne». Vi er ikke i tvil om at den enkelte programskaper er denne tilliten verdig. Allmennverdi, hva det nå er, har de tilstrebet alltid, gjennom skiftende styringsregimer. Vi så det denne uken, og det fra de mest uventede kanter, at allmennverdi allerede er fylt med innhold. Alex Rosén fulgte fotograf Harald Medbøe til en rom-landsby i Romania. Det er ikke tvil, Rosén er med alderen blitt rausheten selv og er ingen dårlig Erik Bye. Og med 22. juli-programmet viser det aparte Trygdekontorets Thomas Seltzer at han i innhold ikke står noe tilbake for Per Øyvind Heradstveit når det gjelder seriøsitet. Etter å ha passert ledelsesnivå 1 og 2 ble den nye strategien nylig fremlagt for lederne på nivå 3. Det nye begrepet sildrer altså nedover. Går det så godt som vi mener å se, så siver kanskje tenkningen også utover, til våre målstyrte offentlige virksomheter som jo ikke på samme måte har konkurrenter.
HG
Siste sjanse for en palestinsk stat
«Store deler av verden motsetter seg anerkjennelse av Palestina, av hensyn til Obama og på grunn av den amerikanske høyrefløy,» skriver Martin Krasnik i Weekendavisen. Han har rett: USAs, EUs og Norges forsøk på å overtale palestinernes president Abbas til ikke å gå til FNs sikkerhetsråd, har vært deprimerende og uverdig. Abbas bør ikke la seg presse. Et veto fra USA i Sikkerhetsrådet viser for all verden at USA spiller Israels spill. Da er sannsynligvis drømmen om en tostatsløsning død, Oslo-avtalen er for lengst en fiasko – og Israel blir høyst sannsynlig én stor stat der et mindretall av befolkningen dominerer flertallet. En slik stat har ett navn, og det er apartheid. Men en apartheid-stat har ikke lenge livets rett.
AvdH