Aktuelt

Osama og Obama

Hva skjedde egentlig i Osama bin Ladens soverom natt til andre mai? I den første versjonen mandag morgen, hørte vi at han gjorde væpnet motstand og at han brukte en kvinne, antagelig sin fjerde og yngste kone, som «levende skjold» mot de amerikanske elitesoldatene. I en senere versjon, tirsdag, bekreftet Det hvite hus at bin Laden likevel ikke var bevæpnet og at det er usikkert om kvinnen selv plasserte seg i skuddlinjen.

Alle med snev av talent for mytologisering forstår at det er en avgjørende forskjell på disse bildene: En mann som gjemmer seg bak en kvinne for å redde seg selv, eller en mann som en kvinne er villig til å beskytte med sitt eget liv. En tredje versjon antyder at det like gjerne kan ha vært livvakten som skjøt og drepte al-Qaida lederen. Døde han som et «usselt kryp», som en verdig leder eller for egen hånd? Hvilken historie blir filmatisert først?

Men prøv å forestille deg: Hvor mye rekker man egentlig å posisjonere seg hvis man blir vekket midt på natten, omringet av verdens mest profesjonelle jegere? Bin Laden var antagelig funnet og drept mindre enn fem minutter etter at de amerikanske helikoptrene landet på taket denne natten, hele aksjonen var gjennomført på 40 minutter.

Det er riktig å gratulere USA og president Barack Obama med en job well done, selv om vi må tro at han ville tatt bin Laden i live og stilt ham til ansvar i en rettssal om det hadde vært mulig.

Med henrettelsen av Osama bin Laden er det satt en endelig strek for 2000-tallet, eller «tiåret fra helvete» som det også er blitt kalt. I sitt bidrag til artikkelserien som oppsummerte tiåret her i avisen, pekte Jonas Gahr Støre på to hendelser som definerte tiåret, 11. september 2001 og innsettelsen av Barack Obama som president i november 2009. Bildene av tårn som faller, og den smilende familien Obama representerte ytterligheter. Sammenbrudd og nytt håp. Denne ukens hemningsløse feiring gir et mer tvetydig inntrykk.

Det er ingen tvil om at Obama gjennom å henrette Osama, har vunnet en viktig seier på hjemmebane, særlig en symbolsk seier. Det er likevel forbløffende å se med hvilken letthet alle, også vi, kaster både folkerettslige og nasjonale politiske prinsipper, når fiendebildet bare er tydelig nok. Er vi for dødsstraff i Norge?

Vi deler selvsagt affektene til dem som nå feirer med bløtkake. Å si noe annet ville være hyklersk. Det er likevel grunn til å legge bånd på seg. At Obama har servert oss Osamas hode på et fat, er ikke det samme som at «krigen mot terror» er vunnet. Blodhevn er noe vi forbinder med Det gamle testamente. Hvis man vil være litt vrang, er bildet av Obama med Osamas hode i beltet ikke en seier, men et nederlag. Bildet står i motsetning til idealene vi liker å løfte frem som våre.

Mas, mas, mas

Fagerbergutvalget klarte ikke å svare på spørsmålet om hva samfunnet får igjen for den enorme offentlige ressursinnsatsen, men ber i stedet om enda mer penger til forskning. Hvis vi kan lære én ting av utvalgets store arbeid, må det være å slutte å snakke om «forskning» som om det var én virksomhet, mens det i virkeligheten dreier seg om en mengde forskjellige virksomheter med helt forskjellige betingelser, metoder og mål.

MKS

Mer fra Aktuelt