Aktuelt

De dør forgjeves

Det må være forferdelig å delta i en krig og så komme hjem og oppdage at du har vært med på noe som er helt galt? Vite at du har sett dine kamerater dø for en sak det ikke er verdt å dø for? En sak man knapt vet hva er? Sendt ut av en regjering som i mange år snakket som om vi innførte norsk humanisme i Afghanistan, og som nå bortforklarer og tåkelegger og hyller de døde i nyttårstaler og sier du gjør det for Norge, og Norge gjør det for Nato, og FN har velsignet galskapen?

Avisen VG har denne uken «avslørt» at Forsvaret ikke har oversikt over norske skadede soldater i Afghanistan, verken hvor mange de er eller hvordan det går med dem. VG gjør en viktig jobb med å konfrontere myndighetene om den svake omsorgen for veteranene. Men avsløringene er ikke nye, de er en videreføring av ting som er skrevet før: 14. mai skrev Morgenbladet på forsiden at Forsvaret ikke har oversikt over hvordan veteranene takler livet etterpå. Også P4 meldte i oktober at Forsvaret beskyldes for feilinformasjon om skader blant soldatene i Afghanistan.

FNs velsignelse er snudd til en forbannelse. Det er på tide at én av vetomaktene i Sikkerhetsrådet våger å gå foran, for vår del gjerne Kina eller Frankrike, og tar til orde for å oppheve resolusjonen som gir folkerettslig grunnlag for krigføringen. Men det nytter ikke å skyve Nato eller FN foran deg hvis det du gjør er moralsk galt. Alle har et ansvar for hva man velger å delta i. Ingen tvinger norske soldater til Afghanistan.

Alle menneskeliv er like mye verdt. Vi sørger over de norske soldatene som har mistet livet og de mer enn 48 som er skadet. Og vi sørger minst like mye over de tusener av ukjente afghanere, som ingen tar gjør seg bryet med å telle opp, som har mistet livet som følge av angrepskrigen USA startet i oktober 2001. Det er på tide å trekke seg ut, men også her ta det moralske ansvaret for det vi etterlater oss.

Men mens vi venter på politikerne, må den tvilende soldat også begynne å snakke. Si rett ut hva stadig flere føler: Denne krigen er det ikke verdt å dø før. Denne krigen er ikke verdt å kjempe. Den har bare gjort alt verre for nesten alle i Afghanistan. Denne krigen har økt hatet og krigsviljen hos Talibans sympatisører. Den har mangedoblet selvmordsbombene i verden. Og – krigen har økt kløften mellom «den muslimske verden» og «Vesten». Det finnes det flust av eksempler på:

Fortsatt hele Norges avis? VGs daværende politiske redaktør Olav Versto må ha vært særdeles godt fornøyd med kommentaren han skrev 15. august 2006 under tittelen «Den radikale taperen». Her skrev han om «muslimske lands tilbakeståenhet i forhold til Vesten» og parafraserte den aldrende Hans Magnus Enzensbergers bok Skrekkens menn. Fire år etter, 14. desember 2010, kopierer Versto både tittel («Den farlige taperen» denne gangen), ingress og deler av sin egen/Enzensbergers tekst i en artikkel Aslak Bonde har reagert sterkt på her i Morgenbladet. Versto må for all del plagiere seg selv – det vi stopper opp ved er kommentarens hatefulle tone. På Morgenbladets spørsmål til sjefredaktør Bernt Olufsen, «Er VG for eller mot Olav Versto?», svarte VG-sjefen: «Morgenbladet kan opplyse sine lesere at jeg er for ytringsfrihet i Norge, og erklært motstander av det politisk korrekte konformitetstyranni som preger mange av frilanskommentatorene.» Deretter overlot han til sin nåværende politiske redaktør å svare, og hun nølte ikke med å bruke hersketeknikker av typen «et forvirret innlegg». Vi mener VGs sjefredaktør bør ta Bondes spørsmål på større alvor. Han bør svare selv, i hvert fall internt, men også i denne avisen: Hva gjør det med majoritetsbefolkningens syn på norske muslimer, og muslimers selvbilde i Norge, når man i Norges viktigste avis igjen og igjen får lese at «den stadige påminnelsen om egen kulturs tilbakeståenhet blir uutholdelig»? Det er mulig at VG ikke ser dette som sitt ansvar. Der ligger forskjellen mellom en folkelig avis og en populistisk avis.

AvdH

Mer fra Aktuelt