Aktuelt

Wikileaks må forsvares

Visa og Mastercard blokkerer Wikileaks, men du kan fortsatt donere penger til Ku Klux Klan via de samme kortselskapene. Det amerikanske Library of Congress blokkerer nettstedet. Amerikanske politikere sammenligner Julian Assange med Osama bin Laden.

Det er hevet over tvil: Verden er et bedre sted med Wikileaks enn uten. Wikileaks representerer liberale verdier som opplysning og informasjonsfrihet. Det kan hende de trår feil, men da får de svare for det. Om nødvendig i retten, slik vi i pressen av og til må. Etter de siste lekkasjene står verdens statsledere i kø for å fordømme Wikileaks. (Et hederlig unntak her hjemme var SVs Bård Vegar Solhjell, som skriver at angrepene på Wikileaks er et angrep på åpenhet og ytringsfrihet.) Tendensen også i mediene sist uke var å betrakte verden fra diplomatiets og statsledernes ståsted. Men verdens folk har alltid en legitim interesse av å få vite hva verdens statsledere gjør.

USA er fortsatt verdens eneste supermakt, og fortjener et helt kobbel av vaktbikkjer. Men Wikileaks handler om mer enn USA. I fire år har nettstedet varslet om attentatplaner i Somalia, om politiovergrep i Kenya, om kinesiske dissidenter, om scientologikirken, om det britiske nasjonalistpartiet, om juks i klimaforskningen, om oljeskandale i Peru, atomulykke i Iran, giftutslipp i Elfenbenskysten, om bankene på Island – og altså, nå i 2010, har de offentliggjort videoen om luftangrepet på sivile og journalister i Bagdad (5. april), bruk av tortur (Afghanistan-dokumentene 25. juli og Irak-papirene 22. oktober) og altså De diplomatiske notatene (28. november), som så vidt har begynt. Det er varslet nye lekkasjer fra Russland, fra amerikanske storbanker og multinasjonale oljeselskaper.

Wikileaks vant The Economists pris for nye medier i 2008 og Amnestys pris i 2009. De samarbeider tett med verdens beste aviser og magasiner. La gå med at Wikileaks tidligere kunne ligne på en speedfreak som snakker over seg. Men i de massive angrepene som nå rettes mot Wikileaks og deres blanding av journalistikk og sivil ulydighet, gjelder det å se at organisasjonen har lært av sine feil: De forhåndsredigerer nå dokumenter, stryker navn på kilder som kan risikere represalier, og publiserer litt av gangen.

Reportere uten grenser, som i sommer kritiserte Wikileaks for ikke å sortere bedre før publisering, gir nå sin krystallklare støtte til Wikileaks’ arbeid og grunnleggende prinsipper.

Vi er tjent med at verdens ledere sier omtrent det samme offentlig som de gjør i lukkede rom. Wikileaks kommer til å skjerpe våre ledere, og motvirke den kultur av kontroll og overvåkning som har ridd verden som en mare siden 12. september 2001. Det er dette langvarige, unntaksbegrunnede hemmeligholdet som er det virkelige problemet. Eller som advokaten Jon Wessel Aas uttrykte det – på Twitter, naturligvis: «Statlige løgner og systematiske brudd på menneskerettigheter har skapt en verkebyll. Den sprekker nå.»

AvdH

Mer fra Aktuelt