Annonse
04:00 - 17. desember 2010

Like fint å leie som å eie

Annonse

I dag skapes sosiale forskjeller først og fremst gjennom arv. Etterkrigstidens boligpolitikk har gjort nordmenn til kapitalister. Alle forsvarer retten til å eie egen bolig. Alle er opptatt av at renta holder seg (altfor) lav. Vi har nærmest avskaffet eiendomsskatten. Det begynte med en idé om utjevning og likhet. I dag er befolkningen en kompakt majoritet som vokter over et fjell av statisk kapital som heller kunne vært investert i nyskapende næringsvirksomhet.

I artikkelen på side 22 i denne avisen kan du lese at en norsk gjennomsnittsbolig er på hele 4,1 rom, og huser bare 2,3 personer. I Norge eier 80 prosent egen bolig (en eller flere). Resten er eiendomsløse og leier. I Danmark og Sverige er forholdet 60¿40.

Men de 20 prosentene som leier er en stor restkategori. Utleiesektoren i Norge er politisk forsømt. Norsk boligpolitikk består bare av bostøtte til såkalt vanskeligstilte - vi trenger noe mer. Hva med dem som kommer til Norge uten medbrakt kapital? En by som Oslo kunne fint huset dobbelt så mange mennesker. Da måtte det bygges opp et leiemarked som i noen grad var beskyttet mot markedet. Et effektivt, funksjonelt og rettferdig utleiesystem som ikke fører til segregering. Gjerne et partssamarbeid mellom stat og kommune, stiftelser, organisasjoner og fagforeninger. Venstresiden trenger en sak, her er den!

Økt beskatning av eiendom vil gjøre det mindre lukrativt å overinvestere og spekulere i boligmarkedet. Gjøre det like fint å leie som å eie. Samfunnsøkonomisk trenger vi en overføring fra eiersektoren over på det produktive næringslivet for å møte fremtiden.

I sin siste årstale som sentralbanksjef anslo Svein Gjedrem verdien av boligkapitalen i Norge til over 4500 milliarder kroner. Det er mer enn oljefondet! Denne voldsomme konsentrasjonen om bolig fortrenger investeringer i næringslivet, fremholdt Gjedrem, og sa rett ut at «høyere eiendomsskatt ville gi større vekstkraft fordi det blir mer lønnsomt å investere i egen og andres bedrift». Han sa dessuten at skatt på salgsgevinster av egen bolig ville bidra til en mer stabil økonomi.

4500 milliarder kroner. Denne kolossale private boligformuen er i høy grad skapt gjennom offentlige støtteordninger på 1950-, 60- og 70-tallet. Og den er fortsatt subsidiert ved lave skatter. Disse 4500 milliardene skal gå i arv. Det vil øke forskjeller, hindre utjevning og forsinke byutvikling.

I dag trenger vi mennesker som bruker kreftene sine utenfor hjemmets fire vegger. Du kan ingenting ta med deg dit du går.

Begge deler helt nødvendig

Som ventet ble Mediestøtteutvalget delt på midten. Regjeringen kan derfor bruke det beste fra hvert av de to alternativene: Beholde det viktige momsfritaket for avis- og bokbransjen, og i tillegg innføre noen nye redaksjonelle støtteordninger inspirert av forslagene som skisseres i «omfordelingsalternativet». Men å finansiere en økt pressestøtte ved hjelp av åtte prosent moms på alle aviser, er en farlig ferd å begi seg ut på. Sats i stedet på norsk språk i denne utsatte tid, og skaff noen friske penger til å gjennomføre omfordelingen! Norsk skriftkultur er utsatt og trenger støtte. Og det er ikke bare noe vi sier.

AvdH

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder