Forskerforbundets hovedstyre skal 18. februar vurdere om de vil finansiere en anke av dommen mot Arnved Nedkvitne til lagmannsretten. Vi mener dommen må ankes, og om Forskerforbundet svikter Nedkvitne må andre tre støttende til. Fristen for anke er 2. mars (ikke 8. mars som vi skrev i papiravisen).
Arnved Nedkvitne tapte på alle punkter i Tingretten, og Universitetet i Oslo fikk støtte for sitt vedtak om avskjedigelse av professoren. At Nedkvitne har opptrådt som en sjikanerende kranglefant, ble dokumentert i Oslo tingrett. Og at Nedkvitne 14 ganger skal ha nektet å stille til møter med sine ledere, virker som en tilforlatelig grunn til avskjedigelse.
Når vi likevel mener det er grunnlag for en anke, skyldes det to ord i domsavsigelsen, «lojalitetsplikt» og «ordrenekt». Hvordan skal disse ordene forstås? Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, har påpekt at Universitetet er en arbeidsplass som er helt ulik andre arbeidsplasser: «De vitenskapelige ansatte kan ikke instrueres så lenge de oppfyller sine forpliktelser når det gjelder forskning og undervisning. De skal først og fremst være lojale overfor sitt fag. Det er dermed ikke illojalt å være uenig med faglig og administrativ ledelse, og gi uttrykk for dette,» sier Bernt til Uniforum.
Dommen er historisk fordi det er første gang man på denne måten bruker tjenestemannsloven mot en professors rett til å kritisere hvem han vil, når han vil og på den måten han selv vil. Dommen synes ikke å noe blikk for universitetets tradisjon for å være et autonomt korrektiv til makten. Det kan være vanskelig for professorene å oppfatte seg selv som livegne (tjenestemenn), når de faktisk var embetsmenn helt frem til 1990.
Dommen er på mange måter hjerteskjærende lesning. Hvordan kunne konflikten som har pågått i 13 år, under fire forskjellige rektorer, få utvikle seg til dette formatet? Men Nedkvitne bør verken gjøres til syndebukk eller martyr. Et spørsmål vi gjerne skulle sett behandlet i lagmannsretten, er om Nedkvitne bør ha rett til samme type beskyttelse som varslere har etter loven. Er Nedkvitne rett og slett en varsler?
Det har vært lett for tingretten å avvise Nedkvitne på grunn av formen på ytringene hans. Hvis de ser på innholdet i det han sier er det ikke fullt så lett.
Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør
Vi forstår godt at norske muslimer ble opprørt over å se profeten Muhammed bli klint ut som gris på forsiden av Norges frekkeste løssalgsavis. Mon tro om de som kritiserer drosjesjåførenes ulovlige (re)aksjoner var like retthaverske da politiet i fjor gikk til ulovlig aksjon?
Vi merker oss at Hans Rustad, som ofte har gått hardt ut mot muslimer, denne gangen tar Dagbladet i skole, i overraskende empatisk innlegg under tittelen «Dagbladet angrer intet og aner ingenting». Er det en humanistisk reformasjon på document.no?
Uansett vil vi oppfordre norske muslimer til å vise overbærenhet med Dagbladet.
AvdH