Annonse
04:00 - 27. august 2010

Blodet som bruser

Annonse

Vår tid tenderer mot å hausse opp soldaten som bærer av gode verdier. Kanskje er det nødvendig for å stagge en nagende tvil om en krig ettertiden kan dømme oss hardt for. Boken Med mandat til å drepe og filmen Armadillo forteller om en krigerkultur som virker like forståelig som uakseptabel. I boken forteller norske snikskyttere hvordan blodet bruser når de jakter på Taliban-soldater: «Jeg kjenner adrenalinet pumpe. Det er nå jegerinstinktet melder seg fra genenes tusenårige tilpasning. Et øyeblikks drypp av asfaltsivilisasjon gjør så ynkelig lite av seg mot generasjoners kamp for overlevelse, vi er rovdyr nå, ørn over kalv, ulver på jag.»

«Selvfølgelig er det spennende og forførende å være i krig. Det er et rush. Det skal man ikke være blind for, for da mister man halve delen av historien om hvorfor unge menn drar i krig.» Dette sa filmregissøren Janus Metz til Morgenbladet da den danske filmen Armadillo ble vist i Cannes i vår. I motsetningen til boken, er filmen mottatt som et dokumentarisk mesterverk. Debatten raser i Danmark, og i Jyllands-Posten viser en meningsmåling at et flertall av danskene nå vil trekke soldatene ut. Det skulle altså en film til. Kanskje skjer det samme som etter mange år i Vietnam: Det var først da fotografer og filmmakere begynte å reise dit, og bildene kom ut, at motstanden mot krigen ble mobilisert. Kanskje nærmer vi oss i Norge et vendepunkt, med strømmen av rapporter og bilder fra Afghanistan

Det vi vet, er at to tusen USA-ledede soldater har gitt livet i løpet av krigens ni år, det begynner å nærme seg tallet på drepte amerikanere i tvillingtårnene. Antallet afghanske døde telles ikke, tallet er naturligvis høyere. Krigen skal ha kostet 2000 milliarder norske kroner, det er ni ganger så mye som verdens samlede utviklingshjelp til Afghanistan siden 2001.

Planen var en rask krig mot terror etter 11. september. «Beslutningsfasen var kort, lite inkluderende og komprimert,» minner Nupi-forskeren Helge Lurås om. Begrunnelsen var «demokrati», «terrorbekjempelse», «narkotika» og «kvinners rettigheter». I en serie artikler har den danske avisen Politiken stilt spørsmål om status i dag, ni år etter: «Er Afghanistan et stabilt demokrati?» «Er terrortrusselen mot Danmark blitt mindre?» «Kommer det mindre narkotika ut av landet?» «Har de afghanske kvinner fått det bedre?» Svaret var et nyansert nei på alle fire spørsmålene.

AvdH

Indre motor

Skole-Norge mobiliserer til dugnad mot det rekordhøye frafallet i videregående opplæring og høyere utdannelse. Jens Stoltenberg kaller kampen Ny Giv, og kunnskapsminister Kristin Halvorsen er klar til å «gyve løs» på oppgaven. Løsningen skal være mer oppfølging og tiltak allerede i barnehagen.

Men hva er det som motiverer til innsats i skole og arbeidsliv? Arbeidsmoral og yrkesvalg hos studenter med bakgrunn fra India, Vietnam og Thailand taler for at sosiale forskjeller er én viktig motivasjonsfaktor. Mennesker med et opplevd behov for å gjøre seg gjeldende, på samme måte som «bondestudenten» i norsk historie, har en indre motor som norske ungdommer mangler.

Vilje til innsats er noe som kommer innenfra, helt uavhengig av gulrøtter og seigmenner. Løsningen på frafallskrisen i skole og utdannelse er ikke mer, men mindre oppfølging. Det er fristende å sitere den etablerte kunstnerens svar, til foreldrene som ville vite om datteren kanskje hadde talent: Hvis dere vil at hun skal bli kunster, skal dere ikke kjøpe pensler og alpelue til henne. Slå henne heller over fingrene hver gang hun griper etter en blyant.

Mks

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder