Aktuelt

Religiøs galskap

Kvinner ved brønnen krangler om vann. Munnhuggeri oppstår. Muslimene skal ha sagt: «Vi vil ikke drikke vann hentet av en kristen, for det er urent.» Den kristne skal ha svart: «Jesus døde på korset for våre synder. Hva har Muhammed gjort for dere?» Det blir et basketak, mobben går løs på henne. «De prøvde å kvele meg.» Hun havner i arresten, angivelig for å få beskyttelse. Det går halvannet år. I november 2010 dømmes fembarnsmoren Asia Bibi til døden for å ha fornærmet profeten Mohammed. Blasfemi. Alle reagerer. Norge, Vatikanet, Amnesty. Det er fortsatt uklart om Pakistans president Asif Ali Zardari benåder henne. Dommen er anket til høyesterett, og en benådning kommer neppe før ankesaken.

Det er kjerringer på bygda som krangler. Og det er blitt en storpolitisk sak. Det handler om religionsfrihet. «Jeg har aldri vært blasfemisk mot den hellige profeten,» bedyrer Bibi selv. Hun er jo i praksis dømt til døden for sin kristne tro. «Å dra inn forsvarsløse, fattige minoriteter i slike saker er bare å latterliggjøre Pakistans grunnlov,» sier Salman Tasser, guvernøren i Punjab. Men senest onsdag denne uken demonstrerte sunnimuslimer foran guvernørens kontor i Lahore, med sterke advarsler mot å benåde henne.

Syv-åtte millioner av Pakistans 175 millioner mennesker er kristne. Nærmere ett tusen er dømt etter blasfemilovene som diktatoren Zia ul-Haq innførte for 25 år siden. Bibi er første kvinne dømt til døden for blasfemi. Det hører med til historien at alle dødsdommer er blitt stanset av en høyere rettsinstans. Men flere av de dødsdømte er blitt myrdet eller utsatt for hatkriminalitet.

Kvinner i Pakistan mobiliserer nå åpenlyst til støtte for Asia Bibi. Og ministeren for minoritetssaker, Shahbaz Bhatti, arbeider aktivt internt i regjeringen for å oppheve eller lempe på blasfemiloven. Det er lyspunkt, og gir håp om endring i landet. Saken er blitt en belastning for Pakistan.

Vi vil gi Shabana Rehman vår støtte idet hun oppfordrer norske myndigheter til å gi Asia Bibi og hennes familie tilbud om asyl i Norge.

NRKs omdømme

Mye av det vi trenger finnes ikke på nettet. Men det finnes på biblioteket. Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas vil svekke NRKs omdømme dersom han gjør alvor av å legge ned fagbiblioteket for NRK-redaksjonene på Marienlyst. Det vil han spare 1,6 millioner kroner på. Beslutningen tas 6. desember. «Biblioteket er en del av husets sjel,» sier de ansatte som protesterer. «Det er definitivt det viktigste verktøyet i alt jeg gjør,» sier kulturjournalist Vera Kvaal.

Hvis NRK legger ned biblioteket, er det et tegn på forfall. Noen ting gjør du bare ikke, Bjerkaas. Vi seere og lyttere merker nemlig når programskaperne har researchet utenom den digitale allfarvei. Det er de som har annet å snakke om enn været og avisforsider.

AvdH

Mer fra Aktuelt