Norge trenger et nytt kulturhistorisk museum, og det har sin selvfølgelige plass i Bjørvika. Forskningsminister Tora Aasland kan gripe sjansen nå, og bli stående som fødselshjelper og fadder for et museumsbygg som vil bli verdenskjent i kraft av sitt innhold (de unike vikingskipene og stavkirkeportalene) og sin plassering (i Oslos eldste histor- iske miljø). Eller hun vil bli husket som den som skuslet bort en unik mulighet, i strid med både politikere og det fagfolk har ment i årevis.
Kunnskapsdepartementet mottok denne uken fire mindre rapporter, en om trafikksituasjonen på Bygdøy og tre knyttet til risikovurdering av klimatiske forhold, rystelser og sikkerhet rundt vikingskipene og andre gjenstander. Alt tyder på at Aasland har bestemt seg for Bygdøy, og hun har allerede gjort sitt poeng ut av den første rapporten som konkluderer med at Bygdøy vil tåle økt trafikk som følge av en samlokalisering mellom Vikingskipmuseet og Kulturhistorisk museum.
Vi synes det er mer interessant at ingen av de andre rapportene fraråder flytting av vikingskipene, men tvert imot at det er fullt mulig å transportere skipene til Bjørvika dersom denne prosessen planlegges nøye. Det samme har tidligere utredninger bekreftet.
Vårt ønske om å velge Bjørvika er historisk begrunnet. Flytt museet tilbake til historien! Til det området som den svenske riksantikvaren Sigurd Curman kalte Nordens Pompeii. Det er ingen andre steder i Norden med en så stor samling av ruiner og etterlevninger av middelalderbygg.
Det var i dette havneområdet at kong Håkon V Magnusson utpekte Oslo til Norges hovedstad på begynnelsen av 1300-tallet. Her finnes restene av Kongsgården, Mariakirken, Nikolaskirken, Clemenskirken, Hallvardkatedralen og Bispegården. Her er de praktfulle 1700-tallsbygningene Oslo hospital og Oslo Ladegård. Her er det middelalderpark – og her finnes Opera og snart Edvard Munchs bygg. Området er allerede unikt, og det kan nå få et museum med forskning og formidling som vil trekke til seg besøkende fra hele verden.
Kulturhistorisk museum har jobbet for å flytte til Bjørvika i ti år, de bør ikke gi seg nå. Alle Oslo-politikerne har gått tydelig inn for Bjørvika, de må ikke sitte stille nå.
Også historiske foreninger støtter Bjørvika. For et par år siden leverte Interesseforeningen for Oslos Middelalder et godt høringsnotat om en «gjenerobring av middelalderbyens helhet til jubileet i 2014». Her er det allerede gjort så mye godt arbeid, at vi ikke kan slå oss til ro med en lettvint, nest beste løsning ute på Bygdøy, lansert på tampen av et lite mindretall med sterke egeninteresser.
«Noen større sak enn [Bjørvika-utbyggingen] tror jeg ikke jeg kommer til å stå overfor i de seks årene jeg har foran meg i denne stillingen,» sa Jørn Holme til Aftenposten i fjor. «Dette er den største byutviklingssak i Norges historie siden Christian IV flyttet Oslo på 1600-tallet.»
Tora Aasland sier hun vil lytte mest til Universitet og til Jørn Holme. Riksantikvaren har heldigvis åpnet for å bygge det nye museet på nordsiden av Bispegata (det såkalte alternativ 2). Vi setter vår lit til at Holme innser at det er nå det gjelder, og benytter de neste dagene til å gjøre det han selv skrev for et halvt år siden: «Nå er det på tide å tenke stort om middelalderbyen Oslos fremtid.»AvdH