Annonse
04:00 - 02. januar 2009

Stjernehimmelen

Annonse

Den klassiske stjernehimmelen er nesten forsvunnet fra byområdene i Norge, meldte VG over en helside tirsdag. Forsvinningen skal skyldes lysforurensning fra gatelys, opplysning av offentlige bygninger og lyskastere som stråler i alle retninger.

Venstres Trine Skei Grande tar politisk ansvar, og sier til avisen at partiet arbeider for å lage byplaner med moderne belysning som peker nedover. Sammen med andre tiltak skal dette få stjernehimmelen til sakte, men sikkert å vende tilbake, mener Venstre.

Hva så? Når hadde du sist tid til å savne stjernehimmelen?

Kanskje i julen. Romjulens ettertanke og nyårets forsetter er ikke bare tomme ritualer, og i år sitter ettertankene løsere enn på lenge.

Økonomiske rådgivere anbefaler oss å ta utskrift av alle tolv kontoutdragene fra 2008, og studere forbruket for å lese fortellingen om oss selv og våre verdier. Andre minner om at det holder å ta en kikk inn i klesskapet for å erkjenne at nok er nok for en god stund fremover. Materialismen er gått varm. Finansministeren sier hun tror kulturopplevelser blir viktigere for oss i det nye året.

2009 er avgjort året for å løfte blikket.

Blaise Pascal skrev på 1600-tallet om stjernehimmelen som en påminnelse om at livet må inneholde noe mer enn adspredelser og materielle gleder (ellers er det ikke til å holde ut): «Jeg ser ikke annet enn uendeligheter på alle kanter, som lukker meg inne som et atom. Alt jeg vet, er at jeg snart skal dø …»

Mens Immanuel Kant på 1700-tallet så et samsvar mellom naturens lover og menneskets storhet: «To ting fyller sinnet med stadig ny og økende beundring og ærefrykt, jo oftere og mer vedvarende ettertanken beskjeftiger seg med dem: Stjernehimmelen over meg, og moralloven i meg.»

Før jul kom erkebiskopen av Canterbury med noen betraktninger som vakte en viss oppsikt i England. Dessverre har vi ikke i Norge en klerk med tilsvarende politisk og moralsk tyngde som britiske Rowan Williams. I et intervju med BBC anla han et moralsk perspektiv på den økonomiske krisen: Krisen er en VEKKER, sa han. Vi har kjøpt oss selv inn i denne krisen, kjøpt ideen om at det er mulig å ha en uendelige økende velstand uten sammenheng med hva vi faktisk skaper.

Han advarer skarpt mot å forsøke å komme gjennom krisen ved å bruke mer penger, slik Gordon Brown (og en ubetenksom Kristin Halvorsen) har gjort: «Dette minner om den narkomane som faller tilbake til dopet.»

Williams mener at mange finansfolk og næringslivsledere har mye å angre på i vår del av verden. Men å angre handler også om å få nye perspektiver, og ta seg tid til det. Sannsynligvis har vi som samfunn behov for å lære noe nytt om tålmodighet. Vi er blitt rike for fort. Men hva gjør et samfunn rikt? Det er å bruke penger for å hjelpe menneskers velferdsbehov, ikke for «å redde økonomien».

Det blir kanskje mindre å rutte med i 2009. Men vi vil gjerne ha tilbake stjernehimmelen. For å kunne si med teologen Henrik Wergeland det samme som han skrev i «Mig selv», diktet til Morgenbladets redaksjon i 1841: «Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv!»

AvdH

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder