Annonse
04:00 - 27. mars 2009

Samfunnstjeneste som plikt

Annonse

Noen ideer er for gode til ikke å realiseres. Samfunnstjeneste istedenfor verneplikt er en slik idé. Militæret trenger i dag bare en av åtte ungdommer, og er godt fornøyd med å skumme fløten av motiverte rekrutter. Hva skal de syv andre gjøre? Jo, de skal, kvinner som menn, forplikte ett år av sitt liv til å tjene samfunnet, blant annet som ufaglærte omsorgsarbeidere.

I dagens avis tar Morgenbladet opp igjen ideen om samfunnstjeneste. Den er blitt lansert med jevne mellomrom, men er aldri blitt ordentlig tatt tak i, selv om både SV og KrF har ymtet frempå om den.

Antall nordmenn over 67 år vil fordobles i løpet av en generasjon, vi står foran enorme udekkede oppgaver innenfor omsorgssektoren. Selvsagt kan ikke nittenåringer som kommer rett fra videregående gjøre en faglig like god jobb som en førskolelærer eller pleiemedhjelper. Men ved å bruke unge på samfunnstjeneste til enklere oppgaver, kan fagpersonalet lettere rekke over de tunge oppgavene.

Å arbeide for eldre er en skjellsettende opplevelse for en ung voksen. Det vet alle som har vasket og stelt gamle kropper, eller satt seg ned med en lett senil nittiåring. En slik erfaring gir ungdom en tidlig smak av arbeidslivet, og en grunnleggende respekt for omsorgsyrker. Det kan styrke rekrutteringen til eldresektoren. Og det kan kanskje gi evne til å håndtere sine nærmestes alderdom.

Men det viktigste argumentet for samfunnstjeneste er at det kan forandre nettopp samfunnet. Det er blitt en kløft mellom unge og eldre i Norge, det har sjokkert og opprørt mang en asiat eller afrikaner som kommer til Norge for første gang. Samfunnstjeneste vil også forbedre integreringen. Ordningen vil bringe folk med ulik etnisk bakgrunn bedre inn i samfunnet, bygge ned fordommer og usikkerhet, både blant ungdom og eldre. Og den norske «overlate alt til det offentlige»-mentaliteten vil bli utfordret av kjerneverdier hos folk med opphav i kulturer der eldre mennesker har en høyere status enn hos oss.

Sosiologiprofessor Stein Ringen argumenterte for samfunnstjeneste i Aftenposten, og det fortjener å gjentas: «Vi trenger å gi alle usnobbet erfaring med praktisk arbeid, helst med møkk på hendene. Vi trenger vaksine mot inngrodde klasseskiller i samfunn med økende økonomisk ulikhet. Vi trenger å lære at det går an å samarbeide med folk som er forskjellige fra en selv. Vi trenger plikt.»

Men hvem tør å fronte samfunnstjeneste som plikt, i en nyrik nasjon av individualister som pukker på rettighetene sine? Må vi vente på at en halv million nye eldre blir en mektig velgergruppe? Det ville vært en fordel om de partiene som er opptatt av å redde velferdsstaten, fant sammen om en strategi for samfunnstjeneste noen tiår før eldrebølgen slår inn over landet. Det er valg til høsten. Samfunnstjeneste vil opplagt løse store utfordringer. Men norske politikere er blitt livredde for å pålegge folk oppgaver. Hvem våger?

AvdH

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder