Aktuelt

Rødgrønn styring

Oljeforvaltning er et avgjørende politisk tema for Norge fordi petroleum står for hovedparten av Norges inntekter. Erfaringer fra land som støter på store oljerikdommer er at pengene kan bli en forbannelse i stedet for en velsignelse.

Norge formes i dag av noen av de samme mekanismene som andre små rike oljeland formes av, men har klart å begrense skadevirkningene gjennom en planlagt og moderat bruk av oljepenger via handlingsregelen. I en regjering med Frp-deltagelse kan denne være truet fordi Frp vil senke skatter og avgifter, samtidig som de vil øke utgiftene. Det vil bety mindre fordeling mellom generasjonene, dårligere evne til å finansiere fremtidige pensjoner og det kan ha økonomiske skadevirkninger på kortere sikt.

De rødgrønne har vist vilje til å overholde handlingsregelen, og Jens Stoltenberg har vist seg som en leder som forstår problemstillingene knyttet til en fornuftig oljeforvaltning.

I den kommende perioden bør den norske oljeforvaltningen også inkludere en sterkere statlig pålagt ansvarlighet der staten tar sterkere grep om oljepolitikken, på vegne av innbyggerne. Dette gjelder også i eierskapet overfor StatoilHydro.

To prinsipper bør gjennomsyre denne politikken:

1. Klimafokus: som betyr nei til oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, nei til StatoilHydros deltakelse i de mest klimaødeleggende aktivitetene som i Canadas oljesand, og en vurdering av å slå sammen Olje- og energidepartementet og Miljødepartementet for en mer helhetlig klimapolitikk.

2. Åpenhet: Når StatoilHydro og andre norske oljeselskaper flytter aktivitet ut av landet, vil både selskapene selv og eieren ha interesse av at dette skjer under stor grad av åpenhet, også i saker som er ubehagelige for StatoilHydro, slik at vanskelige saker slipper ut og diskuteres offentlig på et tidlig stadium.

På disse områdene gjøres det ikke en god nok jobb i dag, men en rødgrønn regjering synes mer villig enn de borgerlige regjeringsalternativene til å ta fatt i disse problemstillingene.

Sin egen stemme

Det har vakt oppsikt at Mohammed Omer har mistet jobben i Norsk Folkehjelp etter ni måneders sykefravær på grunn av israelsk tortur. Organisasjonen sier den følger palestinsk lov, men vi er kjent med at ansatte i de palestinske selvstyremyndighetene har lønn i opptil to år under sykemelding, og heller ikke kan sies opp i den perioden. Det står i palestinsk arbeidslov, artikkel 78 og 85. Norsk Folkehjelp er «fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon». Ønsker Norsk Folkehjelp å gi dårligere ansettelsesvern enn palestinske myndigheter?

Mohammed Omer har vært de stemmeløses stemme i Gaza. Nå må han være sin egen. Morgenbladet har viderebrakt hans stemme fra Gaza i seks år, og vil derfor fortsette å snakke hans sak.

AvdH

Mer fra Aktuelt