Aktuelt

Eit danna menneske

Filosofen Jon Hellesnes fyller 70 år og feires med fagseminar på Stalheim Hotel på Voss. Samme sted sto Hellesnes på talerstolen for over 40 år siden, og innførte et viktig skille: «Det fins sprenglærd toskeskap, og det fins folkeleg visdom.» Slik åpnet hans foredrag som etter hvert ble et klassisk essay: «Ein utdanna mann og eit danna menneske.»

Hellesnes påpeker et skille mellom utdannelse og dannelse – men setter likevel opp et ideal om at utdannelse, i det gode samfunn, fører med seg dannelse og dermed visdom. Diskusjonen om dannelse var stort sett fraværende i Norge da Hellesnes holdt sitt foredrag, men blusset opp igjen på 90-tallet. Og i en tid hvor utdanningssystemet nå blander sammen snakk om «kompetanse» og «grunnleggende ferdigheter» med «dannelse» i et salig rør, er Hellesnes kritiske refleksjon fortsatt viktig: Dannelse er ikke et middel verken til trivsel eller større produktivitet, men en prosess som ikke avsluttes, i motsetning til utdannelsen, som har sin eksamen.

På begynnelsen av 2000-tallet skrev Hellesnes i en aviskronikk at tid var det som kjennetegnet alle de gode utenlandske universiteter der han hadde hatt forskningsopphold: «Kollegaene mine hadde tid til å drive gransking, tid til å skrive, tid til å lese, tid til samtalar og tid til å førebu undervisning. Dessutan var dei ikkje overadministrerte.»

Man griper seg i å lene seg tilbake og puste dypt når Hellesnes angriper samtidens hastverk og flokkmentalitet. Hellesnes kan leses både av fagfilosofer og folk flest. Hans tekster har bakkekontakt, og en innebygd respekt for folkevettet og hverdagslivet, for livserfaring og arbeidet, og tilsvarende skepsis til postmoderne teoribygninger så vel som prinsipiell eksistensiell pessimisme. Også de av oss som ikke er like stoisk anlagt, kan ha noe å hente i den sene Hellesnes’ filosofi «om hvordan et menneske kan finne seg til rette i en verden der mangt kan gå galt og der mye er tilfeldig og usikkert» (Svein Sundbø).

Som essayist er han en strålende representant for «nynorskfornufta», og sammen med essayister som Nils Rune Langeland, Gunnar Skirbekk, Kjartan Fløgstad og Einar Økland er han en av de skeptiske, elegante, vittige, kjølige og menneskelige tenkerne som også holder nynorsken i hevd som levende tanke- og kunstspråk.

Og dersom vi nå ser tilløpet til en ny positivismestrid, har humanvitenskapene fortsatt mye krutt å hente hos en tenker som Hellesnes. Vi gratulerer.

Vi leser fortsatt på papir

Mediebedriftenes landsforening valgte valgdagen 14. september for å offentliggjøre lesertallene for første halvår 2009, og fikk dermed liten oppmerksomhet omkring fallende lesertall. Men selv om VG og Dagbladet mister store leserskarer på papir, er tallene gledelige for flere aviser. Klassekampen har hatt en imponerende vekst, fra 60.000 til 69.000 lesere per utgave, like mye som Morgenbladet (9000 lesere). Måler vi veksten gjennom siste år, sniker Klassekampen seg forbi med ett tusen nye lesere. Vi gratulerer!

Også Vårt Land og Aftenposten øker. Tendensen er imidlertid at de store avisenes lørdags- og søndagsutgaver går sterkt tilbake, det samme gjelder avisenes helgemagasiner (7 % tilbakegang på ett år). Denne tendensen har ikke rammet Morgenbladet (15 % vekst sist år), så vi har desto større grunn til å takke både nye og gamle lesere for fortsatt tillit!

AvdH

Mer fra Aktuelt