EUs datalagringsdirektiv innebærer at alle borgere skal overvåkes som potensielle kriminelle. Direktivet, som alt gjelder i EU, pålegger registrering og lagring av trafikkdata for e-post, telefoni og internettbruk på bred front. Selv om innholdet i for eksempel mobiltelefonsamtaler ikke skal lagres, vil overvåkere kunne vite når du ringte hvilket nummer, og hvor du da befant deg. Slike opplysninger skal lagres i minst seks måneder, maksimalt to år.
Mange slike opplysninger er riktig nok lagret i Norge allerede, til dels ulovlig. Som en følge av oppmerksomheten rundt EU-direktivet, har Datatilsynet måttet minne om og innskjerpe regler på bred front. Denne ironien til tross: overvåkningen EU-direktivet legger opp til er en annen skål. Med systematisk overvåkning av absolutt alle, skal politiet hjelpes til å bekjempe «alvorlig kriminalitet», uten at begrepet er definert.
Direktivet er EØS-relevant, og følgelig skal det etter vanlig kutyme inn i norsk lov. Men den rødgrønne regjeringen er splittet, og har skjøvet problemet foran seg i tre år allerede. Arbeiderpartiet ønsker å godta direktivet, mens Senterpartiet og særlig SV vil bruke den såkalte reservasjonsretten.
Grunnene til nølingen er taktiske, og følgelig av en art enhver maktpolitiker legger særlig vekt på. Hensynet til EØS-avtalens overlevelse skyves alltid frem. Ikke uten grunn; for reservasjonsretten har aldri vært brukt, og EU kan svare med mottiltak. Det kan argumenteres for at reservasjonsretten først bør brukes mot mindre viktige direktiver. Likevel mener eksperter på EU-rett at EU ikke vil ha saklig grunnlag for store mottiltak i dette tilfellet. En norsk reservasjon mot direktivet vil neppe ha særlige konsekvenser for EØS-avtalens hovedanliggende, det indre markeds fire friheter.
Slike avveininger påvirkes gjerne av enda mer taktiske hensyn: Hva øker sjansen/faren for en ny EU-avstemning? Hva gavner ja- eller nei-siden, eller partiene?
Men denne saken er for viktig for slikt taktikkeri. Derfor har kravet om reservasjon mot datalagringsdirektivet også skapt et bredt engasjement, delvis drevet av en kampanje i blogger og sosiale medier. Den samler folk fra ytre høyre til ytre venstre, og fra begge EU-fløyer.
Ap ligger an til et godt valg, men denne saken er blant dem som kan ødelegge. Ap-ledelsens tanke er nok å kjøre datalagringsdirektivet igjennom i Stortinget med høyresidens hjelp etter valget – og så får SV og Sp bare ta dissens, hvis de da fortsatt sitter i regjeringen. Men skal vi ta de ulike partienes signaler alvorlig, kan det bli vanskelig for Ap å finne støtten, med mindre Høyre alene blir tilstrekkelig.
Alle andre partier støtter en reservasjon. Det gjelder til og med Frp, som har et landsstyrevedtak om saken. Nå tviler vi litt på at Siv Jensens parti, når det kommer til stykket, virkelig vil stemme mot å gi politiet et slikt såkalt «verktøy» mot kriminalitet. Men partiets vedtatte standpunkt nå, gjør saken ekstra farlig for Ap i valgkampen.
Kampanjen mot datalagringsdirektivet har en viktig sak, men også en god taktisk posisjon. Ap-ledelsen kan tvinges i kne. Her er det bare å ønske lykke til.
FMR