Hva behager? Høyre har under tolv prosents oppslutning. Fremskrittspartiet suser fremover mot 30. Norsk politikk synes å være ute av sin naturlige balanse. Høyre burde vært et parti på 20-tallet. Prosent, altså. Hva skal til for å få Høyre opp av bølgedalen?
Lederen: Kast Erna Solberg på landsmøtet! Ved forrige valg ledet hun partiet frem til 14,1 prosent. Siden har det fortsatt i nedoverbakke. Da Solberg var kommunalminister, kom hun med nedlatende uttalelser om innvandrere: «Hvis politikerne lokalt vil gjøre Trondheim til Somalias største by, så værsågod.» Mange husker dette, og er derfor ikke i stand til å stemme på Høyre. La heller Per-Kristian Foss eller helst Erling Lae overta. Sats gjerne på Torbjørn Røe Isaksen på lengre sikt, disse kan kanskje redde Høyres sjel, og utvikle partiet i et moderne, flerkulturelt Norge.
Balansen: Heller ikke uten Solberg kommer Høyre til å gjøre noe godt valg i år. Det kan ta tid, men det er fullt mulig å komme tilbake som et stort, konservativt parti om fire år. Høyrependelen har svingt for mye over mot en liberalistisk og økonomisk tenkemåte de siste 20 år, noe som er påpekt av blant andre Røe Isaksen. Men det er vanskelig å være konservativ i Norge i dag, når det meste av det som er verdt å bevare er bygget opp i løpet av de siste seksti år. Etter Einar Gerhardsen er det jo venstresiden som har argumentert konservativt, for å bevare velferdsstaten under blæsten fra nyliberalismen.
Filantropien: Høyre-folk må være snille. Ellers blir de skumle. Høyre må gjerne være de velbemidledes parti. Men ikke appellere til grådighet og egoisme, derimot til verdiskapning og nøysomhet. Forvaltning mer enn forbruk. Og minst av alt spille på menneskets mest grumsete instinkter (egoisme, materialisme, innvandrerfrykt).
Innvandrerne: Høyre må fortsette å være enkeltmenneskets parti, ha tro på at mennesker har ressurser til å ordne opp selv før vi løper til staten. Derfor bør anti-rasisme bli en kampsak for Høyre. I Norge diskrimineres fortsatt mennesker – ikke i kraft av hvem de er eller hva de kan, men i kraft av fordommer mot den gruppe de tilhører. Høyre med sitt individualistiske verdigrunnlag bør forsvare nye nordmenn vurdert som individer. Her kan Høyre (uten Solberg) gå i strupen både på Ap og FrPs populisme. «Politiske ledere skal riktig nok lytte til folket. Men de skal også lede,» som Kristin Clemet skriver i gårsdagens Aftenposten.
Skatt: Få frem at lavere skatt handler om å stimulere verdiskapningen, men ikke å øke rike nordmenns forbruk. Vær næringslivets parti, vær ansvarlige økonomer – og ta et oppgjør med grådighetskulturen.
Skole og forskning: Her har de rødgrønne ennå ikke klart å levere. Høyre har fortsatt troverdighet når gjelder krav til kunnskap og oppførsel i skolen.
EU: Et gammelt slagord var å «forandre for å bevare». EU har allerede forandret Norge fundamentalt, det viser vi i dagens avis. Vi lurer ofte på om det står noe på spill for Høyrefolk. Partiet burde velge seg norsk EU-medlemskap som kampsak nummer én. Partiet har troverdighet i dette spørsmålet, og her kunne de faktisk antenne noen hjerter og vinne velgere fra både sentrum og kanskje SV. Samt en og annen frustrert EU-tilhenger i andre partier.
AvdH