I en hybel i Amsterdam sitter en sykmeldt journalist: den 25 år gamle palestineren Mohammed Omer. Lokalt ansatt hos Norsk Folkehjelp i Gaza. Morgenbladets korrespondent fra området siden 2003. Men Omer har vært Holland siden oktober i fjor. Han kom opprinnelig på et Schengen-visum for to måneder. Trodde den medisinske behandlingen skulle vare noen få uker. Men Omer er fortsatt til omfattende behandling, ved tre sykehus: Arnhem, den Haag og Leiden. For posttraumatisk stress. Indre skader i ribben og ryggrad. Skader i underlivet med potensiell sterilitet som følge. De hollandske legene har godtgjort at skadene er resultat av den flere timer lange mishandlingen utført av israelske soldater ved den israelske grenseovergangen Allenby 26. juni 2008, da Omer vendte hjem etter å ha mottatt Martha Gellhorns journalistpris i London. Det var en ytterst sofistikert tortur, som skadet indre organer, uten synlige sår på kroppen.
Jeg møtte Mohammed i Amsterdam for en uke siden. Hans situasjon er i ferd med å bli fortvilet. Han har ikke fått forlenget sitt visum til Holland. Det synes å ha blitt en politisk belastning for hollandske myndigheter å huse et offer for israelsk tortur. Omer ønsker ikke å søke politisk asyl i Europa. Og hvorfor skulle han nå gjøre det? Han flykter jo ikke fra hjemlandets myndigheter, de palestinske selvstyremyndighetene.
Hans håp er å bli frisk, for å kunne reise hjem for å fortsette å være «en stemme for de stemmeløse i Gaza». Men marerittene tiltar, og smertene i ribben og ryggrad vil ikke avta. De hollandske legespesialistene har nå anbefalt ham å operere vekk fire ribben. De sier han har minst ett års medisinsk behandling foran seg.
Omer har støttespillere som Noam Chomsky, John Pilger og Jimmy Carter-stiftelsen. Nederlands tidligere statsminister, kristendemokraten Andreas van Agt. Den hollandske utenrikskomiteens leder Hans van Baalen. Tidligere ambassadør Jan Wijenberg.
Norsk UD leverte i sommer en protest til Israel etter mishandlingen av Omer. FNs spesialrapportør for Midtøsten Richard Falk har talt hans sak, også overfor norske myndigheter.
Stadig flere av støttespillerne advarer nå om at Mohammed Omer risikerer ytterligere trøbbel om han i fremtiden vender tilbake til Gaza. Han er blitt en torn i øyet på Israel. Hans sikkerhet kan være truet. Mohammed Omer forteller meg at Richard Falk har appellert til Norge om å gi ham beskyttelse. Protection. Papirer. Men svaret lar vente på seg.
Det passer kanskje Israel best å se Mohammed Omer som syk, skremt og langt hjemmefra. Men «Øyenvitnet fra Gaza» ønsker ikke å være offer. Han er fortsatt en ung, pågående og sannhetssøkende reporter som vil bli frisk og vende hjem for å arbeide. Han har livet foran seg. Men nå trenger han legenes hjelp – og norske politikere. Han trenger beskyttelse.
AvdH