Aktuelt

En dose islamofili

Det foregår lovende dialoger på norsk for tiden, noen er satt i gang av provokasjoner: Siv Jensens påstand om «snikislamisering» av Norge har fått fart på samtalene. Utspekulerte Frp-utfall mot islam og muslimer har vært fast kost foran hver valgkamp de siste 22 årene. Men Jensen ble denne gangen ikke bare stemplet som useriøs og untouchable av hele spekteret til venstre for henne. Og det er sannsynligvis bra! Vi vil videre. Noe har allerede skjedd: Politikere med minoritetsbakgrunn fra Ap (Saera Khan) og Venstre (Abid Raja) roser nå Siv Jensen for «å ta tak i problemer i minoritetsmiljøene.» Snur de kappen etter vinden? Er de like populistiske som Jensen? Nei, la oss heller se dette som en betimelig vilje til å møte Frp i åpen strid, for å kunne overta debatten, og peke på andre politiske løsninger på problemer de erkjenner.

Nok er nok, sa Raja da han troppet opp på Dagsrevyen med en hale av minoritetsnordmenn og proklamerte at «vi tar denne debatten tilbake! Vi skal selv fortelle hva som er de negative sidene ved egne minoritetsmiljøer. Fordi vi vil oss selv vel!» Raja ramser opp: Tvangsekteskap, omskjæring og annen kriminalitet. Vold i hjemmene. Likestilling. Tilløp til ghettodannelser og indre justis. Trygdemisbruk. Skattesnusk.

«Den maten du spiser for uærlige trygdepenger, er ikke halal (lovlig) – det er haram (ulovlig)!» tordnet Raja på en måte som ledet tankene hen til den konservative kristne Oxfordbevegelsen på 30-tallet, som arbeidet for å løse samfunnskonflikter i kristen ånd, og la vekt på absolutt ærlighet som moralsk rettesnor.

«En muslim skal tilpasse seg skikkene i de samfunnene de bor i,» sa en kvinne med hijab i Dagsrevyens innslag. Blind tilpasning på alle felt skal vi ikke be om, men slike konstruktive diskusjoner foregår altså i muslimske miljøer. Norge kunne trenge mindre islamofobi og heller en dose islamofili. Nysgjerrig kjærlighet fra storsamfunnet. For islam er blitt en del av norsk kultur. Og: norsk kultur kommer til å forandre islam på norsk. Det trengs! Slik kirken har akseptert at religionen ikke kan styre samfunnets lover, bør nå diskusjonene i muslimske miljøer gå i samme retning: Større toleranse overfor ulike seksuelle legninger. Mer likestilling mellom kjønnene. Mindre frykt for frafalne. Mindre makt til imamene.

Til gjengjeld må storsamfunnet la religiøse erfaringer få plass i det offentlige rom. Siv Jensen har jo rett når hun sier at «norske regler og norsk styresett» skal ligge til grunn. Men det norske «vi» er i forandring. Og de viktige samtalene om forandringens retning er i ferd med å skje i åpent landskap. De siste dagene gir grunn til optimisme.

Fantasiens og tankens streker

Arkitekten Sverre Fehn er død, 84 år gammel. Han var elsket av studenter og kolleger, men fikk altfor sent sin anerkjennelse i en større offentlighet. Han måtte oppleve en rekke fantastiske prosjekter som ikke ble realisert, senest utvidelsen av Det Kongelige Teater i København – «Teaterfuglen» på 1990-tallet. Oslo kommune ga ham heller ingen oppdrag. Heldigvis opplevde Fehn et comeback i eldre år. Og han etterlater seg en rekke bygg og rom som aldri vil glemmes: Tenk bare på treet som vokser midt i rommet opp av taket, som du ser utenfra gjennom vindusglasset i den norske paviljongen på Venezia-biennalen. Det har mer enn en gang hendt at Sverre Fehns bygning har stilt de utstilte kunstverkene i skyggen.

AvdH

Mer fra Aktuelt