Aktuelt

Religiøse analfabeter

Det luktet både rart og vondt. Regjeringen har lenge villet avskaffe den sovende blasfemiparagrafen. Men da forslaget til ny straffelov kom, var bestemmelsen høyst levende, bare flyttet til en annen paragraf. Det kom som en total overraskelse på Stortinget – på alle. Knut Storberget ville ikke svare på hvorfor. Begrunnelsene sprikte fra departementets hold. Og det fantes ingen lovtekst fordi regjeringen «ikke rakk» å utarbeide en.

Et ubegripelig kaos, med andre ord.

Inntil Aftenposten og Klassekampen fortalte at justisministeren selv, Arbeiderpartiet og SV er dundrende uenig i sitt eget forslag. Det har foregått en hestehandel, og vinneren heter Liv Signe Navarsete. Det var altså ikke primært vernet om minoritetsgrupper (Muhammed-striden) som var det sterkeste argumentet for å «forby kvalifiserte angrep på religion eller livssyn», slik departementet oppgir. Det var Sps tilknytning til det kristne Norge.

Forsvaret for ytringsfriheten reduseres ofte til en ganske aggressiv kamp for viktigheten av religionskritikk. Dette gjør at minoriteter føler seg sårbare, og logisk nok er Anne Sender fra Det Mosaiske Trossamfund, og Indremisjonen, blant de få som er glade for det nye forslaget (Islamsk Råd holder seg interessant nok avventende). Men også sett fra religiøse minoriteters ståsted kan denne loven representere en fare, gitt det faktum at de selv er omgitt av religiøse analfabeter. Norsk offentlighet er jevnt over ignorant, fordomsfull og uforstående overfor religion. I aviser kan vi lese religionshistoriske eller -sosiologiske analyser, men aldri noe om hvordan aktivt religiøse mennesker egentlig oppfatter verden. Fremmedgjortheten i møtet med muslimer er symptomatisk – det er mange år siden kristne mennesker offentlig har kunnet snakke uanstrengt om sin tro. Budet om at religion er en privatsak svekker oss på flere måter.

For det første forvises samtale om religion til mindre intelligente fora, der tro enten banaliseres eller ekstremiseres, slik at det finnes mørkemenn rundt hvert hjørne. I tillegg blir vi, som religiøst fremmedgjorte, ute av stand til å forstå internasjonale konflikter og storsamfunnet overhodet. Vinden blåser ikke det sekulære Vestens vei, på verdensbasis er religion sterkt virkende krefter i menneskers liv.

En lov mot hatefulle ytringer mot religion vil gjøre religionssamtalen enda mer språkløs. Og språk er et nødvendig redskap for å motvirke både religiøs og sekulær ekstremisme. I praksis vil en blasfemiparagraf kunne gi større legitimitet til krenkelser av andre menneskers religion, fordi den vil lamme vår dømmekraft overfor hva som er alminnelig folkeskikk og hva et menneske skal tåle.

Arbeiderpartiet har ikke for vane å fristille sine stortingsrepresentanter. Det bør de gjøre når dette lovforslaget behandles i Stortinget.

LL

Historieløst

Audun Eckhoff, Nasjonalmuseet nye direktør, stiller ingen spørsmål ved Kulturdepartementets planer om å flytte institusjonen i sin helhet til Vestbanen i Oslo. Det er en beklagelig feiltagelse med tanke på de historiske museumsbyggene som forlates. Om 50 år vil vi huske Trond Giske som kulturministeren som la ned Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet.

LL

Mer fra Aktuelt