Aktuelt

Kjøpesex ute og hjemme

Fra nyttår vil det etter all sannsynlighet være forbudt å kjøpe sex i Norge. Regjeringen har fått støtte for en lov som kriminaliserer kjøperne, men ikke selgerne av sex.

I dette spørsmålet har regjeringen overvunnet den klamme fatalismen som preger diskusjonen («prostitusjon er umulig å gjøre noe med, den går bare under jorden»). Den har overhørt den tidsriktige «liberaliteten» som av en eller annen grunn kobler fri prostitusjon til den frie vilje og frigjort sex. Regjeringen fastslår ved lov at mennesker ikke kan selges, en lov som også viser respekt overfor mannlig seksualitet.

Derfor er det en historisk god lov Stortinget førstkommende torsdag vil vedta.

Ett punkt i lovforslaget kan imidlertid ha konsekvenser som er vanskelig å overskue. Regjeringen foreslår at den nye sexkjøploven skal følge nordmenn i utlandet, og lovbrudd kan dømmes med bøter og fengsel inntil seks måneder. Altså ligger det også en endring i straffelovens paragraf 12 på bordet, som gir universell jurisdiksjon når nordmenn begår kriminelle handlinger i utlandet. Paragraf 12 har tradisjonelt omfattet forbrytelser av svært alvorlig karakter. Hvis Aker Kværner hadde blitt dømt for medvirkning til tortur på Guantánamo, ville det vært med hjemmel i denne paragrafen. Den har i praksis vært særlig aktuell når nordmenn gjør seg skyldig i pedofili i land som ikke straffer slike overgrep.

Det vanskelige spørsmålet er: Hvor langt skal prinsippet om universell jurisdiksjon rekke? Hvilke forhold bør være moralske anliggender og hvilke bør være juridiske?

Det er behov for en større offentlig debatt om hvilke områder som skal innbefattes av paragraf 12. Er en seksuell transaksjon mellom to personer over 18 år på linje med pedofili, omskjæring og tortur? Det er ikke uproblematisk å kreve universell nulltoleranse for noe man finner moralsk forkastelig. Ifølge iransk lov er utroskap verre enn prostitusjon. I juli i år ble åtte kvinner og en mann dømt til steining for utroskap. Hvilket prinsipielt grunnlag har vi for å nekte å utlevere en iraner som har begått utroskap? Riktignok blir ikke utroskap omtalt i FNs menneskerettighetserklæring, det blir derimot menneskehandel og prostitusjon. Det kan være et tegn på at den norske regjeringen ønsker å være i forkant med en ny internasjonal juridisk praksis, som legger seg tett opp til menneskerettighetene. I så fall er dette en omfattende endring av vårt lovverk, som ikke må snikes inn ved å utvide enkeltparagrafer.

Spørsmålet om hvorvidt lovene skal følge personene eller territoriene har historisk sett vært gjenstand for kamp. I mange europeiske land i middelalderen, for eksempel Tyskland, fulgte loven det enkelte individ – selv om vedkommende krysset landegrensene. Det må ses som et historisk fremskritt at lover ble knyttet til territorielle grenser og ikke forble personavhengige. Bare slik kan man utvikle samfunn med demokratisk funderte lovverk.

Gode intensjoner til tross, vi tror det er klokt å la loven modnes før vi sender den over landegrensene.

LL

Mer fra Aktuelt