04:00 - 31. oktober 2008

Rektor Digernes’ logikk

NTNU er engasjert i StatoilHydros oljesandprosjekt i Canada. Utvinning av oljesand er svært energikrevende og miljøfiendtlig. Det stilles spørsmål ved hvorfor et statseid selskap skal gå aktivt inn i denne miljøødeleggelsen.

I forlengelsen spør studentavisa Under Dusken (21. oktober) hvorvidt NTNU bør være med på prosjektet. Svaret fra rektor Torbjørn Digernes er fascinerende. «Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om NTNU hadde latt være å engasjere seg i dette prosjektet,» sier han. Logikken er interessant, fordi denne tankegangen for tiden preger norske bedrifters/politikeres møte med utlandet.

Nylig brakte vi et intervju med statssekretær Liv Monica Stubholt i Olje- og energidepartementet, der hun insisterte på at norske bedrifters engasjement i utlandet alltid var av det gode – for verden! «Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om [StatoilHydro] hadde latt være å engasjere seg i [Turkmenistan].»

Det er et flott resonnement, for det gir oss nordmenn klarsignal til å gå inn hvor som helst, gjøre hva som helst, bare fordi vi (i kraft av vår arv og natur!) vil gjøre det bedre, mer sivilisert, mer etisk, enn en tenkt Annen.

Resonnementet er også uangripelig. Kanskje er det til og med sant – det vet vi ikke, for det er umulig å teste. Det eneste vi kan gjøre er å utforske det. Altså: Hvis ikke vi nordmenn går inn i diktaturet X, vil amerikanerne gjøre det (og de er verre enn oss). Amerikanerne vil hevde at hvis ikke de går inn, vil russerne/kineserne gjøre det (og de er enda verre). Russerne/kineserne vil hevde at hvis ikke de går inn, så … et eller annet. Og hvis vi ikke utvinner oljesand, vil jo alternativet være kull. Og hvis ikke kull? Energimangel. Og dermed fattigdom! Og opprør! Og så har vi helvete løs.

Rektor Digernes’ logikk kan dessuten brukes til alt. Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om (vi i firmaet X) hadde latt være å (handle med militærjuntaen i Burma). Juntaen hadde uansett funnet partnere. Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om (vi i landet X) hadde latt være å (kolonisere landet Y). Et annet land (enda råere) hadde uansett gjort det. Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om (vi i firmaet X) hadde latt være å (levere denne gassen til gasskamrene). Noen andre hadde uansett solgt den. Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om (vi, forskerne X) hadde latt være å (finne opp disse masseødeleggelsesvåpnene). Noen andre hadde uansett funnet dem opp. Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om (jeg, leiemorder X) hadde latt være å (drepe person Y). Noen andre hadde uansett tatt jobben.

Rektor Digernes har altså rett. Det er faktisk ingen av oss som kan gjøre noe som helst. Vi er underlagt krefter vi ikke rår over. Produksjonskreftene. Markedet. Vi er små individer, svømmende i et stormfullt hav, der ingen kan stilles til ansvar. Du har påpekt det uunngåelige, Torbjørn Digernes! Vi er alle helt, fullstendig, hundre prosent, maktesløse.

sims

Mer fra Leder