Staten er blendahvit, konstaterer avisen Utrop. Under tre prosent av de ansatte i statsadministrasjonen har ikke-vestlig bakgrunn. Innvandrerbefolkningen utgjør 9,7 prosent av alle innbyggere. I denne gruppen er arbeidsledigheten tre ganger så høy som for resten av folket.
Hva er det med disse hvite menneskene? Hvorfor utbrer de seg overalt? Sikrer seg jobber i stat og næringsliv og kommunestyrer og sannsynligvis også det neste Stortinget? Nå som Staten i det minste begynte å oppnå en slags likestilling mellom kjønnene, viser den samme Staten sin hviteste hvithet. Og aller hvitest er de statlige ledergruppene:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har null ledere med ikke-vestlig bakgrunn. Arbeids- og velferdsdirektoratet har null. Arbeidstilsynet null. Departementenes Servicesenter null. Forsvarsbygg null. Husbanken null. Nasjonalt Folkehelseinstitutt null. Oljedirektoratet null. Politidirektoratet null. Sosial- og helsedirektoratet null. Statsbygg null.
Alle disse deltar i statens prosjekt «Moderat kvotering», der det fra 1. januar i år gjelder at innvandreren skal ha forrang ved ansettelser, dersom to søkere har tilnærmet like kvalifikasjoner. Slik kvotering har ennå ikke gitt utslag blant lederne, heller ikke i Utlendingsdirektoratet (UDI), som har én leder (av 60). Mens Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet er eneste unntak, med fem av fjorten.
Det er mye som skal endres i Norge. En generasjon innvandrerskeptiske nordmenn kommer til å dø ut i løpet av 15-20 år. Det samme gjør første generasjons innvandrere (som hadde dårlig utdannelse og ingen sjanse til lederjobb i staten). I løpet av disse årene skal vi nedlegge Arbeids- og inkluderingsdepartementet som avleggs og umoderne. Vi skal satse stort på folk med minoritetsbakgrunn som har eller tar høyere utdannelse. Og vi skal ønske velkommen flere og ikke færre mennesker som sannsynligvis trenger beskyttelse, fordi disse kan være en viktig ressurs for landet i nord med de mange pensjonister.
Nå, i året 2008, er det viktig at i hvert fall noen holder den politisk korrekte fanen høyt, så lenge den heter humanisme og verdiskapning. Victor Norman var derfor et forbilde da han i forrige uke uttalte: «Hvis vi ikke er mer liberale i forhold til flyktninger, er det ikke flyktingene det er synd på. Det er oss.»
Delt kunnskap
En sang på iTunes koster åtte-ni kroner. Det er mindre enn én avisartikkel kjøpt på nettet. En sang utgjør en tiendedel av en plate til hundre kroner. En artikkel utgjør en brøkdel av en avis som koster 10-15 kroner. Dette henger ikke på greip.
Av de 12-14 kronene det koster å kjøpe en avisartikkel fra det elektroniske arkivet Atekst, betaler du for øvrig halvparten til formidleren, selskapet Retriever, eid av Schibsted.
Denne uken ble Store Norske Leksikon lansert som et blivende gratis nettsted. Det kan vi ikke annet enn å applaudere. Samtidig vil vi gjenta vår oppfordring til biblioteksektoren om å forhandle frem et system som gir gratis tilgang til norske avisartikler på nett. Sant å si kunne Trond Giske bruke momsfritaket til å presse avisene til å frigi sine arkiver til allmennheten. Det er etter vår mening viktigere enn å rasle med planene om et medietilsyn.
AvdH