«I en verden der suksess måles i økonomisk vekst, er Kina idealsamfunnet,» skrev vi i Morgenbladet for to år siden. Kina har hatt en eventyrlig vekst det siste tiåret. Intet annet land kan vise til maken. Men det er en autoritær kapitalisme som viser seg, og landet viser for all verden at demokrati ikke er en forutsetning for økonomisk vekst.
Foran årets sommer-OL utformet Norsk Journalistlag, Amnesty og Norsk PEN en 44-siders håndbok for journalister om menneskerettighetene i Kina. Den er neppe blitt mye lest. PEN-klubbens leder hevdet nylig at norske pressefolk ikke har benyttet seg av anledningen til å rette søkelyset mot kritikkverdige forhold i Kina. De fire viktigste områdene er ifølge Amnesty:
1. Omskoleringsleire. 300 000 mennesker holdes fortsatt innesperret.
2. Forfølgelse av menneskerettighetsaktivister. Departementet for offentlig sikkerhet har overvåket, svartelistet og arrestert en rekke aktivister. Dette skjer under påskudd av at terrorisme, separatisme og ekstremisme er de tre største sikkerhetstruslene mot OL.
3. Mediesensur og overvåkning av internett. Internasjonale journalister har omsider fått bedre arbeidsforhold frem mot OL, men det har ikke deres kinesiske kolleger. «Den kinesiske brannmur» er verdens mest avanserte internett- og e-postsensur, og sysselsetter tusenvis av mennesker. Radiostasjonen The Voice of Tibet – som sender fra Norge – er i tolv år blitt forstyrret av støysendinger fra Kina, og protester fra journalistorganisasjoner møter døve ører. Reportere uten grenser rangerer Kina blant verdens bunnasjoner hva pressefrihet angår.
4. Dødsstraff. 7500 mennesker ble henrettet i 2007. Det er en halvering siden 2001, men fortsatt hundre ganger flere enn i USA, og klart flest i verden. Nupi-forskeren Andreas Selliaas bemerket i en artikkel i Samtiden at halveringen neppe skyldes OL: «Den eneste endringen i tilknytning til dødsstraff som kan knyttes direkte til OL, er at det ikke lenger blir foretatt henrettelser på idrettsarenaer.»
Selliaas skriver videre at mellom 1,25 og 1,5 millioner mennesker er blitt tvangsforflyttet for å gi plass til bygningsprosjekter i tilknytning til OL. Og han minner om at den muslimske separatistbevegelsen i Øst-Turkestan er ført opp på USA og FNs terroristlister, noe som de facto gir kineserne internasjonal aksept for undertrykkelsen av den etniske minoritetsgruppen uigurene.
Det er på sin plass å lykkønske det kinesiske folk med å få arrangere de olympiske sommerleker. Vi er også glad for at boikott ikke ble aktuell politikk. Men det gjenstår å se om Kina forsetter museskrittene mot et mer humant samfunn, eller om OL tvert imot har forverret situasjonen for dissidentene i dette enorme riket. Det vi vet, er at den økonomiske veksten har forbedret levekårene for millioner av fattige. Vi kan ikke annet enn å håpe at Kina-eksperten Cheng Li har rett, når han i intervjuet på denne side spår at Kina langsomt er på vei til å endre sitt politiske system i demokratisk retning.
AvdH