Barnelovutvalget, som leverte sin innstilling til barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt i forrige uke, har hatt som mandat å vurdere loven i et perspektiv der begge foreldre ansees å være like viktige for barnet. Det er på tide.
Ifølge departementets tallmateriale bor rundt 80 prosent av norske barn, som har foreldre som ikke bor sammen, hos mor, mens far har samværsrett.
Dette er triste tall. Både for alle fedrene som avskrives med et redusert samvær med barna sine, og for mødre som fremdeles møter hemmende samfunnsholdninger til kjønn, forsørger- og omsorgsroller. Ikke minst er skjevheten ille for barn som får begrenset sine muligheter til å ha et like tett forhold til begge foreldrene.
Tiden er med andre ord moden for en revidering av barneloven med blikk på barnets beste og et likestilt foreldreskap, slik den innvarsles av barnelovutvalget. Flertallets innstilling til endringer er skritt i riktig retning. Spørsmålet er om utvalget går langt nok.
Det viktigste arbeidet for et likestilt foreldreskap må uansett begynne langt tidligere enn ved et eventuelt samlivsbrudd. En oppdatert barnelov kan gi en viktig signaleffekt, og slik virke holdningsskapende. Samtidig må det understrekes at også dagens lovtekst, med ett unntak, er kjønnsnøytral. Det er praksis som er kjønnsskjev. Barneloven gir begge foreldre det samme foreldreansvar, men fra barnet kommer til verden tilsier offentlig praksis det være seg tildeling av fastlege, holdninger på helsestasjon, eller stønads- og permisjonsordninger noe annet.
Viktigere enn å vurdere om begrepet «samvær» har tapt sin kjønnsnøytralitet og derfor bør byttes ut slik barnelovutvalget også er bedt om er å legge grunnlaget for en reell likestilling av foreldrene i barnets liv så tidlig som mulig. Endringene av selvstendig næringsdrivendes opptjeningsrettigheter for foreldrepermisjon, som trer i kraft 1. juli, er et viktig grep. Ved å styrke denne gruppens permisjonsrettigheter, legger man til rette for at kvinner kan kombinere for eksempel gründervirksomhet med å få barn, og man gjør det mulig for langt flere fedre å ta ut mer foreldrepermisjon det er i all hovedsak menn som er selvstendig næringsdrivende. Men det er fremdeles langt å gå før Norge har permisjonsordninger som sikrer god nok kontakt mellom barn og begge foreldre.
Regjeringen burde ha større mot og visjoner enn Soria Moria-erklæringens lovnad om fem ekstra permisjonsuker til far. På sikt bør målet være en todeling av permisjonstiden.
Samtidig står fedre fremdeles uten selvstendige permisjonsrettigheter. Det betyr at deres permisjonsmuligheter avhenger av mors opptjening og tilknytning til arbeidslivet.
Det er skuffende at regjeringen ennå ikke har oppfylt sitt løfte om fars rett til å opptjene selvstendige permisjonsrettigheter. Dagens ordning sier i praksis at mor er viktigere enn far som omsorgsperson. Da hjelper det lite med justeringer i barneloven.
TV