Aktuelt

Ope­ra uten ope­ra

Hva skal lille Norge med et nytt operabygg når så få liker opera? spurte populistene. Hvordan skal vi greie å fylle bygningen med innhold, når Norge har en så svak operatradisjon? spurte musikk-kritikerne. Tiden gikk, og folk flest ble likevel fylt av en slags stolt forventning etter hvert som praktbygget reiste seg fra tegnebrettet hos Snøhetta til marmor i Bjørvika.

Nå er luften i ferd med å gå ut av ballongen rett før åpningen. Gammel vin smaker ikke bedre når den helles over på nye skinnsekker. Åpningssesongens program er veldig svakt. Men det er bare en konsekvens av en visjonsløs ledelse som har sittet for lenge og som mangler kunstneriske ambisjoner. Det er bare dette de hadde å gi oss.

Vi trodde et øyeblikk at vi skulle få mer enn vi kunne håpe på. Nå er alt tilbake til normalt: Den norske Opera får åpningen den fortjener. Åpningsgallaen er skreddersydd NRK1, her fremføres svisker fra 1800-tallets repertoar ispedd et utvalg av 1900-talles musikaler, under programledelse av Anne Grosvold. Internasjonal opera fra de siste tiårene er totalt fraværende på hovedscenen. Utover i sesongen fylles operaen med en rekke konserter som sjangermessig har lite i en opera å gjøre. Dette er så defensivt. Tror de ikke på det de driver med i Den Norske Opera?

På denne plass har vi tidligere skrevet at en statue av operasjef Bjørn Simensen gjerne reises på sokkel for det lobbyarbeidet som er gjort overfor de mektige i landet. Hatten av for at operaen er blitt reist! Men det kunstneriske ettermælet til Simensen vil trolig bli dårlig. Han har ikke tillit i det faglige miljøet, hos kunstnerne som skulle skape den nye norske operatradisjonen, de som skulle vise oss hva vi ikke visste at opera var.

Fire planlagte produksjoner er blitt utsatt eller avlyst. Det vil gå elleve måneder før første egenproduksjon kommer opp på hovedscenen. Hadde noe slikt vært tilfellet ved en sesong på Nationaltheatret, ville teatersjefen måttet gå av.

En ny ledelse tar over fra januar 2009. Oppgaven blir både vanskelig og lett. Vanskelig fordi det vil ta mange år å bygge opp igjen entusiasmen for og nivået til norsk opera, etter at man forspilte muligheten i tiåret frem mot 2008. Lett fordi det bare kan bli bedre. Den nye direktøren, Tom Remlov, har tidligere bevist at han kan inspirere og arbeide frem ny norsk dramatikk. Og den nye operasjefen, Paul Curran, virker som en modig maur som har lite å tape på å kaste seg ut på dypere vann enn sin forgjenger.

La oss håpe at det ikke går for lenge før musikkelskere, media og folk flest begynner å interessere seg mer for hva som skjer inni bygget enn hvordan bygget ser ut. Alle som har opplevd det musikalsk og menneskelig gripende ved en god operaforestilling vet at opera er noe av det som kan gi mennesker små glimt av stor lykke. Derfor synger vi ut om dette.

AvdH

Mer fra Aktuelt