Lønnsoppgjøret er i gang. Tid for å gi oss lønn som fortjent. Statistikken viser at det er mye urettferdighet å rette opp: Torsdag kom likelønnskommisjonens rapport som viser at kvinners timelønn fortsatt er 15 prosent lavere enn menns, ikke av mangel på utdannelse, men fordi kvinner velger å stelle med barn og syke istedenfor med markedsføring og data. Rettferdig?
Politiet trykker annonser som sier at begynnerlønnen for politifolk er knappe 280 000 kroner. Bør ikke utdannelse belønnes bedre? Er det rettferdig at lærere i Finland tjener bedre enn i Norge? Eller at ingeniører i kommunene tjener mindre enn i privat næringsliv? Det er i hvert fall ikke lurt hvis offentlig sektor vil ha fatt i de beste, mener ingeniørens fagforbund NITO.
Og hva med fordelingen av landets inntekter mellom bedriftseiere og arbeidstagere? Onsdag kom tall som viser at ikke selv forrige års gode lønnsoppgjør har stanset den 20-årige trenden med at eierne tar en stadig større del av bedriftenes inntekter. Rettferdig? Og ennå har vi statistikken om lederlønninger i vente. Da vil LO si at lederlønningene er urettferdig høye og NHO vil svare at høy lønn sikrer landet gode lederne.
Når inntekter skal fordeles, slåss alle om å ha honnørordene «rettferdig» og «effektiv» på sin side. Men ordene gir ingen entydige svar. Rettferdig for hvem? Ta avtalefestet pensjon (AFP). Er det rettferdig at en drosjesjåfør med ni år kortere forventet levealder enn en lektor må jobbe like lenge? Burde pensjonsalderen justeres etter yrke? Etter samme logikk bør kvinner ha høyere pensjonsalder enn menn. Det er også samfunnsøkonomisk effektivt siden det er i de kvinnedominerte trøste- og læreyrkene vi i fremtiden vil mangle arbeidskraft. Men neppe så trivelig for hjelpepleieren på 62 år som tvinges til å jobbe til hun blir 70.
Fordelingsdebatten trenger flere begreper enn rettferdig og effektiv. Vi foreslår «trivelig fordeling». Hva slags samfunn vil du leve i? I et land der lærere bruker det velfortjente lønnspåslaget til å ta barna sine ut av en dårlig offentlig skole eller ett der også hun som vasker gulvet får en levelig pensjon? Hva er mest verdt for deg? Atter en ferietur eller tryggheten for at om du blir ufør slettes det meste av studielånet? Hvilket ubehag er størst? At utdannelse ikke lønner seg mer eller tanken på at det er 70 000 barn under fattigdomsgrensen i Norge?
Det var slike prioriteringer som fikk Victor D. Norman til be om høyere skatt: Oppussing av skoler er viktigere enn flere hytter. Ut fra en «trivelighetsnorm» kan også LOs forslag til AFP være fornuftig. Folk som ellers hadde vært i jobben mot sin vilje får råd til å gå av tidlig, og summen er ikke stor nok til å friste utdanningsgrupper som orker å jobbe lenger til å slutte ved 62 år.
I tv-serien «Presidenten» er det en scene hvor presidentens stab kalles inn ved midnattstid for endelig å få tid til å diskutere hva som er viktigst å gjøre det siste året ved makten. Midt på natten skapes en helt annen situasjon, med andre prioriteringer enn den daglige krise- og mediehåndteringen: Kanskje bør også vi, som velger politikere og tillitsvalgte, iblant ta oss en slik «midnattsjekk»: Hva er viktigst å få gjort de neste 365 dagene?
MR