Aktuelt

Som folk flest

Etter at det ble kjent at Gro Harlem Brundtland ikke betaler skatt av sin statspensjon på nærmere 700 000 kroner, har dagsavisene rapportert om detaljene i den tidligere statsministerens privatøkonomi. Ingen har antydet at landsmoderen har gjort noe ulovlig. Den eventuelle overtredelsen befinner seg ikke på jussens, men på moralens område. Skyldspørsmålet har dreid seg omkring graden av overlegg i skatteforholdet. Burde hun ha meldt fra tidligere?

Det gir mening å skille mellom aktiv og passiv skattesnyting, og det er liten tvil om at det for Gros vedkommende dreier seg om aktiv planlegging. Ekteparet Brundtland førte regnskap over hvor mange uker de kunne oppholde seg i Norge, uten at det gikk ut over den gunstige skatteavtalen de nøt godt av ved å ha fast adresse i Nice. Skattefordelen var altså ikke en ubevisst bivirkning av bosted, men kalkulert og nøye planlagt.

Hvis det bare hadde vært snakk om sviktende privat moral, ville det ikke vært mer å si. Men saken har en politisk side som gjør den verdt å reflektere over. Det som ellers ville ha vært temmelig triviell umoral er i dette tilfellet upolitikk. Gros skatteplanlegging er ikke så mye skuffende som forvirrende. På samme måte som ordene «høyremann» og «skattesnyter» har ligget nær hverandre i den kollektive bevisstheten, har «sosialdemokrat» og «trygdefusker» vært motsetninger.

Det er nærliggende å sammenligne med avsløringen av Per-Ditlev Simonsens ikke-rapporterte bankkonto tidligere i høst. Simonsens økonomiske surr rammet ham tilsynelatende, og pussig nok, hardere enn Brundtlands overlagte spekulasjon – i vanlige folks øyne. Gros skatteplanlegging er langt mer folkelig enn Ditlev-Simonsens slumsing. Folk flest har ingen tradisjon for å glemme sekssifrede beløp på bankkonti i utlandet.

På spørsmål om Gro burde ha varslet om avtalen hun nøt godt av tidligere, mente bare 34 prosent av de over 17 000 tusen leserne som svarte på VGs spørsmål tirsdag, ja. Godt over halvparten, 66 prosent, mente at nei, det er ikke den enkeltes oppgave å anmelde seg selv. Og her er vi ved noe vesentlig. Den siste ukens moralistiske oppmarsj på kommentar- og lederplass, kan ikke legitimeres i «folkets røst». Tvert imot. «Å betale sin skatt med glede» er en elitistisk øvelse og en politisk lekse som må terpes inn med morsmelken, og repeteres jevnlig. Gro har selv dirigert dette koret, hun kritiserte i sin tid tidligere høyrestatsminister Jan P. Syse for en mindre økonomisk forseelse enn den hun selv nå må tåle å møte musikken for. Det er interessant å se at Gro, i det øyeblikk hun la fra seg taktstokken, også gikk vekk fra prinsipper man antok måtte stamme fra en eller annen form for politisk overbevisning om hva som var rimelig og rettferdig.

Det er overflødig å ta stilling hvor mye personlig «troverdighet» den tidligere statsministeren har mistet på saken. At forholdet skulle ramme Arbeiderpartiet som helhet, virker overspent. Men det vil være vanskeligere for Arbeiderpartiet å trekke frem Gro som trumfkort i kommende valgkamper.

MKS

Mer fra Aktuelt