Annonse
04:00 - 04. januar 2008

Fol­ke­opp­lys­ning

Annonse

På tampen av 2007 skrev John Olav Egeland to viktige artikler i Dagbladet. Han hevdet at det er oppstått en kløft og en tillitskrise i den norske befolkningen, mellom en politisk og kulturell, urban elite og store deler av (bygde-)folket. Egeland fremholdt at de sammenbindende krefter i samfunnet er svekket, at de ulike eliter «gidder knapt å se nedover samfunnsstigen».

Det aller viktigste kravet artiklene etterlot, er at vi alle fremover «fornyer samfunnets kommunikasjon». For vi trenger å bygge sterkere arenaer for kunnskapsutveksling på tvers av skillelinjer i befolkningen. Mediene er en slik arena, ikke minst vil utviklingen i tidligere folkeopplysende medier som NRK og nettopp Dagbladet være avgjørende.

Ved redaktørskiftet i 2003 skrev Morgenbladet på lederplass at det er to ting man ikke skal undervurdere: «Det ene er folks nysgjerrige lyst og vilje til å forstå et komplisert stoff. Det andre er de samme folkenes tilbøyelighet til å kjede seg dersom dette stoffet er dårlig formidlet.» Vi skrev også at et av våre oppdrag som avis, er «å være en formidler. Ikke talerør, men brobygger. En avis som formidler mellom dem som kan mye og dem som vil vite mer. Mellom dem som mener mye og dem som lar seg engasjere til å gå i konfrontasjon, eller dialog. Det er heldigvis et faktum at noen vet mer enn oss andre på ulike felt. Det fins mennesker med store kunnskaper som mange i samfunnet behøver del i. Utdanning og kunnskap har alltid vært skjevt fordelt. Men viljen til å strekke seg, til å gå ut over sine bredder, den finnes på tvers av utdanning, klasse og alder.»

Hvis Egeland har rett, har dette enda større relevans i dag, nå som han ser tegn til at den intellektuelle eliten forskanser seg i sin egen verden istedenfor å ta på alvor også sin sammenbindende oppgave – «fordi kunnskap er en klasseoverskridende ressurs».

I debatten som fulgte, skrev Knut Faldbakken at problemet ikke er kulturarbeidernes mangel på formidling, men at norsk mentalitet er på glid i retning av det støyende selvtilfredse og selvtilstrekkelige: «Det er ikke lett å snakke med folk som har mistet respekten for kunnskap og kompetanse.» Det er kanskje ikke lett for Faldbakken, men som samfunn har vi ikke noe annet valg enn å langsomt prøve å bygge opp igjen respekten for dem som besitter kunnskap, samtidig som vi tar vare på det beste ved den egalitære norske modellen.

Respekt for kunnskap starter i skolen. I gamle Salomonsens leksikon kan vi lese: «I slutn. af 18. Aarh. var en Lærer jammerlig lønnet, og Standen rekruteredes derfor væsentlig af Personer, der savnede saavel alm. som pædagogisk Dannelse, af Kuske og Tjenere ell. af ’usle Stympere, som var gebrækkelige (…) og ikkun kunde katekisere, skrive og regne maadeligt’.»

Skjønt det neppe står like ille til i dag, vil det ta lang tid å gjenoppbygge lærerens autoritet i klasserommet, gjennom en kateterundervisning basert på langt mer konkrete faglige arbeids- og læreplaner enn i dag.

I årets nyttårstale snakket statsministeren en hel del om kunnskap og utdannelse, ikke bare som basis for arbeid og inntekt. Vi merket oss en liten setning: «Kunnskap gir også glede i seg selv». Dette har statsministeren rett i. Kunnskap gir glede hele livet.

AvdH

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder