Annonse
04:00 - 31. august 2007

Sma­ken av rett­fer­dig­het

Annonse

«I Fairtrade-merkede kakaobaserte produkter suppleres den søte smaken av kakao med den søte smak av rettferdighet,» skriver stiftelsen Fairtrade Max Havelaar på sin norske hjemmeside. Det blå og hvite «Fairtrade»-merket på kaffeposen lover kjøperen at de ekstra kronene en betaler gir kaffebonden bedre pris og bondens datter skolegang og helsetjenester.

Lørdag tok Dagens Næringsliv for seg merkeordningen. Det er trist lesning for dem som håper forbrukermakt kan gi verdens fattige bønder et bedre liv. Tidligere Fairtrade-topp Paola Ghillani forteller at Fairtrades kontrollrutiner er så dårlige at inspeksjonen av gårdene iblant foregår per telefaks.

Storselskapene som kjøper og selger Fairtrade-varer er like tvilsomme: Nestlé reklamerer med «fair trade» selv om bare 200 av deres tre millioner kaffeleverandører er Fairtrade-sertifiserte. Det er fristende å avfeie Fairtrade som en flopp som kun gir forbrukere falsk god samvittighet. Fristende å overlate verdenshandelen til markedskreftene. Fristende å vente og satse på at fattigfolket en gang i fremtiden vil si «nok er nok», fagorganisere seg, reise seg mot plantasjebossene og ta sin del av kaken. Men ikke fall for fristelsen.

Fairtrade er blitt den raskest voksende forbrukertrenden, fastslår Dagens Næringsliv. Det er et rop om hjelp fra forbrukere som ikke godtar forklaringen om at økonomiske tyngdelover har bestemt at kaffeplukkeren må leve under fattigdomsgrensen. Fairtrade er et rop på politikerne. De bør ta den dårlige samvittigheten, ønsket om å oppføre seg skikkelig også som konsument, importør og produsent på alvor. De kan la seg inspirere av initiativene som alt er på bordet:

• EU vil stille krav om arbeidsstandarder i alle land de forhandler frihandelsavtaler med.

• USA og Norge ønsker å introdusere regler for arbeidsstandarder i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

• Professor i økonomi ved Harvard, Dani Rodrik, har et alternativ til slike one size fits all-regler: WTOs sikkerhetsmekanisme kan utvides, slik at land kan søke om å utestenge import fra land eller produsenter som produserer på tvers av innenriksnormene for arbeid og miljø.

Alle disse forslagene kan misbrukes proteksjonistisk, men det kan også dagens dumpingregler – svaret er bedre regelverk. Mens vi venter kan politikerne gjøre godkjenningsordningene for dagens rettferdige produkter tryggere: Private Fairtrade vokter seg selv. Det formelt uavhengige godkjenningskontoret FLO har bare 85 inspektører til over 1,4 millioner Fairtrade-gårder. For 17 år siden opprettet Nordisk ministerråd Miljømerket svanen. Svanemerket viser at produksjonen er skjedd etter miljøkriterier tilpasset den enkelte næring. Det norske godkjenningskontoret er finansiert av staten. Den 18. september holder Sveriges Konsumenter konferanse om arbeidsforhold i tekstilindustrien. Der skal svanesjefene dele sine erfaringer. Kanskje er tiden moden for å lage et tilsvarende offisielt (gjerne nordisk) svane (eller menneske?)-merke for arbeidsstandarder på fabrikker og i jordbruket i landene vi importerer fra.

MR

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder