Aktuelt

Bøkenes misjonshus

Skriftkulturen (inkludert innkjøpsordningene og pressestøtten) var synligste taper da Trond Giske la frem sitt rekordstore kulturbudsjett sist uke.

Ved slike anledninger pleier statsråden å velge lokalitetene med omhu, i tråd med hvilke områder staten vil satse på i kommende år. Denne gangen foregikk pressekonferansen i Dansens Hus (les: opera og ballett fikk mest), i fjor var han på Blå (rock, festivaler og atter musikk), året før ble kulturbudsjettet fremlagt på Filmens Hus (en ny vår for norsk film).

Trond Giske har ikke i samme grad vist seg som en ordets mann. Man kunne nesten mistenke ham for ikke å være like opptatt av litteratur som av film og musikk. Til neste år bør det uansett være skriftkulturens tur. Vi foreslår sporenstreks at han legger neste pressekonferanse til det nye Litteraturhuset i Oslo.

Huset i Wergelandsveien har hatt en god åpningsuke. Kjell Askildsen leste på åpningsfesten. Deretter har det vært fulle hus på arrangementer med Toril Moi, Jon Fosse og Zadie Smith. Man fornemmer at det sitter en god, motkulturell atmosfære i veggene til den gamle lærerskolen som Indremisjonen og Ole Hallesby reiste på 1930-tallet – og hvor både Per Lønning og Trygve Bull senere virket som lærere.

Morgenbladet spurte i forkant av åpningen hvorfor forfattere og lesere på død og liv skal møtes hele tiden. Riktignok leser vi bøker for å vite at vi ikke er alene. For å oppsøke – eller skape – språklige og mentale rom hvor livet er litt mer til å holde ut. For å ta del i andres innsikter eller erfaringer, leve et litt større liv. Men vi leser da fortsatt aller helst hjemme! Derfor blir det noe lett overilt over husets leder Aslak Sira Myhre når han sier at «litteraturhuset skal bli for litteraturinteresserte det teater er for folk som liker drama og kino er for folk som er glade i film» (Stavanger Aftenblad 5. oktober). Her forveksler han et hus med en lenestol. Vi er nesten nødt til å gå i teateret for å se teater. Heldigvis trenger vi ikke oppsøke et litteraturhus for å sette oss ned med en bok.

I motsetning til Klassekampens Bendik Wold, er vi ikke i stand til å sette Fritt Ords milde gave opp mot forfallet i norsk biblioteksektor – annet enn som betimelig synliggjøring av offentlig svikt som lett kan rettes opp på fremtidige budsjetter. Vi tror heller ikke huset vil suge kraften ut av resten av det litterære liv, tvert imot – det kan stimulere til både det ene og det andre. Sira Myhre har helt rett i at litteraturen ikke er et nullsumspill.

Aslak Sira Myhre og hans stab har lagt et godt program for åpningssesongen, og det var en liten genistrek å gjøre alle arrangementene gratis i åpningsuken. Det burde de fortsatt være. Forslag: Følg opp indremisjonslinjen og eksperimenter med inngangspenger i form av kollekt istedenfor høye billettpriser. Rockebandet Radiohead gikk foran med et godt eksempel denne uken, ved å la folk velge selv hvor mye de vil eller kan betale for å laste ned deres nye album. Er det noe vår tid trenger, er det steder hvor markedet og nyttetenkningen ikke bestemmer. Litteraturhuset kan bli et slikt sted. Litteraturen er det allerede.

AvdH

Mer fra Aktuelt