Aktuelt

Exit Dju­pe­dal

Vi vil fortsatt regjeringen og forskningen vel. Av hensyn til begge bør Djupedal gå, skriver Morgenbladet på lederplass.

Det er ingen skam å gå av for en statsråd. Eller bli flyttet på. Det er heller ikke behovet for syndebukker som er grunnen til at Jens Stoltenberg bør bytte ut Øystein Djupedal som kunnskapsminister. Det er av hensyn til kunnskapsnivået i norsk utdannelse og forskning. Kritikken fra ansatte og studenter i høyskole- og universitetssektoren har vært massiv i lang tid. Derfor bør han gå av, eller få færre oppgaver i et delt departement. Slik kan Stoltenberg vise at akademia skal prioriteres høyere de neste to årene.

Djupedal har gjort en hederlig innsats som utøver av regjeringens viktige barnehagesatsing. Det er jo åpenbart for alle at Stoltenberg og Halvorsen hittil har prioritert barna foran forskningen. Problemet er at denne prioriteringen ikke kommuniseres ut fra Djupedals munn. Han hevder derimot at forskerne aldri har hatt bedre kår enn i dag. I et intervju med Bergens Tidende i sommer ga han seg selv toppkarakter uten å rødme. Men landets skarpeste hoder merker lett hvor ofte Djupedals ord er tomme. Derfor er dialogen mellom ministeren og akademia gått sur. I realiteten mistet Djupedal tillit hos landets universitetsrektorer allerede på forsommeren. At Djupedal ikke tok kritikken fra universitetsrektorene på større alvor, er ubegripelig. At Halvorsen så langt synes å være mer opptatt av human personalpolitikk enn av å velge de beste lederne, taler heller ikke henne til ære. Underlig også hvor fredet for kritikk Kristin Halvorsen selv har fått være. Vi vet alle hva som hadde skjedd med Erna Solberg om Høyre hadde mistet halvparten av velgerne.

Hvert øyeblikk kastes det garantert ut et fett kjøttben av en budsjettlekkasje fra kunnskapsdepartementet, som skal stilne den umiddelbare kritikken. Men dette er ikke lenger bare et spørsmål om penger, det handler om strategi og visjoner for utdanningspolitikken. Djupedals forgjenger Kristin Clemet slet også med populariteten i media i sin første tid som minister. Men hun vant respekt i sektoren mot slutten av perioden, på grunn av hardt arbeid og en gjennomført forskningsmelding, fullfinansiering av kvalitetsreformen i høyere utdannelse – så vel som antimobbe-kampanjer i grunnskolen.

Mangelen på respekt for Djupedal skyldes at han ennå ikke leverer varene. SV har mistet troverdighet på to av sine viktigste saker: miljø og utdannelse. Vi skal ikke her og nå kreve Bjørnøys avgang, for vi tror det er vanskeligere å fronte miljøsaker i Stoltenbergs trepartiregjering enn å tale forskningens sak.

Norsk Studentunion tror at velgerne kjenner ikke igjen SV som det utdanningspartiet de stemte på i 2005. Mens arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne har undersøkt hva medlemmene deres faktisk stemmer på; og her har oppslutningen rundt SV blitt mer enn halvert, fra 19 til ni prosent på fire år, opplyste lederen i Akademikerne, Christl Kvam, i NRKs Politisk kvarter.

Foran valget for to år siden anbefalte vi på lederplass et regjeringsskifte, for å bli kvitt nyliberale ministere som Erna Solberg, Kristin Krohn Devold og Morten Meyer (vi nevnte ikke Clemet). Vi vil fortsatt den rødgrønne regjeringen vel og forskningen vel. Av hensyn til begge bør Djupedal gå.

AvdH

Mer fra Aktuelt