Annonse
04:00 - 03. august 2007

Unntaksmenneskene

Annonse

«Vi kan ikke se at vi har gjort noen feil. De 35 som har opsjoner har fått det de har krav på.» Slik snakket selv de ansattes styrerepresentant, Ragnar Frisvold, til pressen etter et ekstraordinært styremøte i Hydro onsdag denne uken.

210 millioner kroner oppfattes som rett og rimelig. Vi snakker tross alt om mindre enn én promille – en tusendel – av Hydro og Yaras verdistigning de siste seks årene under Eivind Reitens ledelse. Den samlede verdistigningen har vært på svimlende 270 milliarder kroner: en firedobling fra 90 til 360 milliarder. Og skal ikke de som skaper verdiene også få sin del av byttet, kanskje? Det er da ledelsen og de ansatte i et selskap som har det meste av æren for resultatene, mye mer enn eierne? Og for å være helt ærlig, så er det vel vi i ledelsen som er selve arkitektene bak, og bør belønnes som fortjent!

Vi skjønner at det må være lett å tenke slik, og har vi ikke forstått det før, så må vi nesten tro det nå som Hydros styre og ledelse har stilt sitt særegne talent for moralsk striptease til skue. Bernt Hagtvet har stilt det prinsipielle spørsmålet: Hvilket arbeid er så verdifullt at det fortjener mellom 4,5 og 27 millioner kroner? Hvorfor belønnes ikke en kirurg som redder liv like mye? Hvorfor betraktes økonomien som et avsondret område der vanlig dømmekraft og moralske regler ikke gjelder?

Hagtvets svar er at vi har å gjøre med et stammefellesskap som kan minne om det franske aristokratiet rett før revolusjonen, en gruppe unntaksmennesker som i gjensidig beundring løfter seg ut av samfunnets sammenheng og gir hverandre store privilegier fordi de mener seg spesielt nyttige for samfunnet.

Før pleide næringslivseliten å true med å flytte utenlands dersom man ikke ble begunstiget i tilstrekkelig monn. At dette stort sett var tomme trusler, viser vi i dagens avis. Det nye er at mange nå ikke ser noen motsetning mellom å betrakte seg som sosialdemokrater og å motta milliongevinster fra halvstatlige selskaper. Det er bra at regjeringen i fjor gikk i gang med en mer aktiv eierskapspolitikk og satte en stopper for belønning i form av opsjoner. Målet var å sikre moderasjon i lederlønningene, sa næringsminister Dag Terje Andersen den gang. Han synes dessverre fortsatt å være et stykke unna målet, og verken han eller hans vinglete statssekretær har opptrådt med stor autoritet de siste dagene.

Om Hydros rundhåndede utbetalinger undergraver den solidariteten det norske samfunnet er bygd på, tviler vi derimot på. Den er snart en saga blott uansett. Rikdom beundres av stadig flere som et mål i seg selv. Det er kanskje naivt å tro at de nye rike kommer til å skamme seg over sin grådighet, selv om noen fortalte dem at denne utgjør hele to av de syv katolske dødssyndene (griskhet: avaritia, og grådighet/fråtseri: gula).

Men et godt navn og rykte spiller fortatt en rolle i norsk næringsliv. Styrelederen Jan Reinås sies å være ferdig til høsten fordi han ikke oppfattet politikernes signal om et aktivt eierskap og mer «moderate» lederlønninger. Og Reiten har jo fortsatt tid til å tilbakebetale en liten halvpart av sine 27 millioner. Å beholde alle ville vært grådig pinlig. Hvorfor skulle det bety noe for Eivind Reiten?

AvdH

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder