Annonse
04:00 - 10. august 2007

Skjøn­ne ta­pe­re

Annonse

«Nygift Karita dumper single.» Til tross for Dagbladets overskrift, ble det stort sett forbigått i julistillheten da Karita Bekkemellem avlyste regjeringens varslede stortingsmelding om ensliges levekår. Denne såkalte singelmeldingen ble satt i gang av forrige familieminister Laila Dåvøy, og skulle vært ferdig i fjor. Karita Bekkemellem arbeidet selv som opposisjonspolitiker for å få til en skattepakke for enslige. Hun ville i 2002 se på både boligpolitikken, skatte- og avgiftsnivået. Som minister lovet hun i fjor høst å legge «stort trøkk på saken». Det løftet bryter hun nå.

800 000 av to millioner norske husstander består av enslige. Det er 40 prosent. Mange i denne gruppen sliter økonomisk når de skal betale med én lønn det flertallet betaler med to. Bortsett fra noen få protest-pip fra KrF og Venstre, kom Bekkemellem unna med begrunnelsen om at gruppen av enslige er for sammensatt til at man kan komme frem til felles tiltak. Mannen derimot er tydeligvis både entydig og forståelig nok til at han er verdt en melding: Verdens Første Stortingsmelding om Menn, Mannsroller og Likestilling er varslet til neste år. Ministeren har i første omgang tatt med seg 32 norske politikere og kjendiser som skal «tenke høyt rundt videreutvikling av likestilling med et mannsperspektiv».

Vi skal være de siste til å latterliggjøre Karitas verdikommisjon. Disse edsvorne mennene har her en unik mulighet til å anlegge et «mannsperspektiv» på de aller mest betente spørsmålene, nemlig de som har med barnefordeling å gjøre. Selv om menn er favorisert på en rekke samfunnsområder, er de diskriminert på det viktigste: barnas rett til like mye tid sammen med begge foreldrene etter et samlivsbrudd. Her er menn tapere, og finner seg i det.

Menns psykiske problemer, rusmisbruk, voldsbruk, selvmordshyppighet og annen elendighet skal også opp i mannsutvalget. Et viktig spørsmål: Hvor mye av dette bunner i opplevelsen av urettmessig å bli fratatt tiden med barna? Den bitterhet og tafatthet som hittil har preget mannskampen, tyder på at det er en sammenheng her.

Å oppleve seg selv som taper er ikke noe å kimse av. Vekst kommer gjerne gjennom nederlag. Kvinner har vært nødt til å erkjenne seg som tapere på en rekke områder, og har fortsatt langt igjen å gå med opplagte krav, særlig i yrkeslivet. Fortsatt må kvinner svare for seg som kvinnelig ditt eller kvinnelig datt. Vi menn kan ha godt av å se oss selv som kjønnede, også for å forstå hvordan kvinner stadig blir det. For menn er fortsatt mannlige som omsorgsperson for sine barn: De er annenrangs foreldre.

Likestillingsdepartementet må i dag bruke loven like resolutt som på da Likestillingsloven ble vedtatt i 1978. Nå handler det om å endre Barneloven, ikke til noen «en tredjedelsløsning», men til delt omsorg som hovedregel ved samlivsbrudd. Det hadde ikke vært mer dramatisk enn at engstelige fedre, gjerrige arbeidsgivere og konservative mødre ville kommet etter, og mye kunne endret seg til det bedre for foreldre og barn.

AvdH

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder