Varsellampene blinker i epileptisk hastighet nå som Venezuelas president Hugo Chávez denne uken ble gitt fullmakter til å styre etter egen vilje de neste 18 månedene, uten å måtte gå veien om nasjonalforsamlingen for å få vedtatt nye lover. Demokratisk valgte diktatorer har vi sett før: Den umåtelig populære Adolf Hitler ble valgt til tysk rikskansler i 1933.
I Caracas var den opposisjonelle avisredaktøren (og tidligere presidentkandidaten) Teodoro Petkoff raskt ute med å advare mot at de nye lovene i praksis vil gjøre Chávez til en ny keiser. For riktig å understreke poenget hadde avisen Tal Cual utstyrt forsiden med et foto fra Chaplins filmklassiker Diktatoren. Tittelen lød "Heil Hugo!".
Det skal bli interessant å følge med på hvordan Chávez reagerer: Ytringsfriheten kommer til å bli lakmusprøven for denne autoritære velgjøreren fremover. Chávez har allerede varslet at han ikke vil fornye lisensen til tv-kanalen RCTV, som har vært kritiske til regjeringens politikk. Enda flere varsellamper blinker.
Det er ikke tvil om at venstrepopulisten Chávez har gjennomført en rekke sosiale forbedringer for folk flest i Venezuela. Og han har hatt råd til det, takket være landets enorme olje- og gassinntekter. Chávez har sikret at brorparten av landets olje- og gassinntekter kommer innbyggerne og ikke multinasjonale oljeselskaper til gode. Akkurat dette bør vi i Norge være de siste til å kritisere.
Venezuela slapp unna militærkuppene som ødela for mange av nabolandene på 1970- og 80-tallet. Likevel utgjør de fattige flertallet av befolkningen i Venezuela. Men målet helliger ikke middelet, heller ikke for en president som fortsatt er mektig populær blant de fattige. Alt ligger nå til rette for at Chávez kan bli korrumpert av sin nye makt. Hans inntog i politikken var et mislykket kuppforsøk i 1992. Så ble han demokratisk valgt i 1998 og senest gjenvalgt for en ny periode som president for to måneder siden, med over 60 prosent av stemmene. Men opposisjonen boikottet valget til nasjonalforsamling i 2005, så han hadde allerede full kontroll med de folkevalgte organer før det fatale vedtaket onsdag. Han gjorde vondt verre da han overtok nasjonalforsamlingens makt for å “fremskynde Venezuelas forvandling til et sosialistisk samfunn”.
Få av oss gråter over at USA er i ferd med å miste makt og innflytelse både i Sør-Amerika og Midtøsten. Når en stormakt får for stor makt, danner det seg gjerne mot-allianser. Men det spørs om den merkelige koalisjonen mellom Irans president Mahmoud Ahmadinejad og flere av de nye latinamerikanske lederne er veien å gå. Her synes det som om “min fiendes fiende er min venn” er gjeldende prinsipp.
Hugo Chávez har vært et ikon for store deler av verdens USA-kritiske bevegelser. For mange er han en like stor helt i 2007 som Fidel Castro var i 1967. Sannsynligheten øker for at han også ender opp som diktatoren Castro, dersom han fortsetter å kaste vrak på demokratiske institusjoner og ikke respekterer prinsippet om maktfordeling.
AvdH