Aktuelt

Feiring med bismak

Det er for dumt å kritisere Bentein Baardson for å være både direktør for Ibsenåret AS og regissør for de to gigantarrangementene i Oslo og Egypt. Det mener “hele Norges seremonimester” Bentein Baardson. Kritikken må reises mot dem som tilbød ham jobbene, styret i Ibsenåret AS. 18 millioner gikk med til den mislykkede åpningsforestillingen i Oslo Rådhus og den omstridte Peer Gynt-oppsetningen foran pyramidene i Giza. Direktør Baardson overlot altså regissør Baardson mer enn halvparten av de statlige midlene avsatt til Ibsenåret.

Vi er uenige i at denne dobbeltrollen bare er en sak for styret. Bentein Baardson hadde selv et ansvar for å vurdere om det er rett og riktig å være bukk og havresekk. Baardson besitter fra før av en rekke posisjoner i norsk kultur- og næringsliv. Han sitter i Norsk kulturråd, han er leder av Kulturrådets scenekunstutvalg, han er styremedlem i Anders Jahres kulturpris og i Baardar danseakademi. Og han er dessuten nyvalgt styremedlem i Den Norske Opera. (Her skal han ta del i den viktige ansettelsen av ny administrerende direktør, og argumentere for at kunstnerisk kvalitetssans er en fordel og ikke en ulempe for Operaens øverste leder.)

Det er mulig å tenke seg at debatten om de statlige Ibsen-millionene ville kommet tidligere og blitt friere og bedre dersom ikke Baardson var så tungt involvert. Fra vårt perspektiv virker det helt feil å bruke så mye penger på to så vidt svake arrangementer. Det ville gitt større effekt å prioritere sterkere de to viktigste Ibsen-tiltakene i Norge: Et langt bedre arbeid for å gjøre Nationaltheatrets Ibsenfestival kjent for utenlandsk presse og publikum. Her hadde vi en unik sjanse til å vise frem gode ting og “sette Norge på kartet” på en dypere måte enn musikalen i Giza. Det andre ville være å satse enda sterkere på forskning og utgivelse av Henrik Ibsens skrifter.

Dette er ikke en smålig kritikk av Baardsons gigantomani, selv om likhetstrekkene mellom Peer Gynt, Bentein Baardson og årets Peer Gynt-pris vinner Kjell Inge Røkke begynner å bli påfallende. Peer Gynt var ingen hedersmann, men en egoistisk kapitalist som slo seg opp i utlandet på uetisk vis, for å si det med Ibsen-eksperten Vigdis Ystad. Og at hele ideen med å sette opp Peer Gynt foran pyramidene har klare orientalistiske trekk, var det flere enn egyptiske kunstnere som fornemmet sist helg.

Muldvarper og mursteiner

Riksadvokat Tor-Aksel Busch vurderer omsider å iverksette politietterforskning etter Kjell Magne Bondeviks avsløringer om lekkasjer av sensitive opplysninger fra et møte i regjeringens sikkerhetsutvalg. Møtet fant sted for nøyaktig to år siden. Blant de tilstedeværende toppembetsmennene og regjeringsmedlemmene i utvalget fantes det altså en eller flere muldvarper, som lot statsministerens kritiske syn på Irak-krigen tilflyte en omstridt alliert: USA. “Dette var uhørt!” skriver Bondevik i boken sin.

Men det er også to andre forhold som er uhørte. Hvorfor varslet ikke Bondevik Riksadvokaten med det samme han ble kjent med dette? Og, hvis argumentet var at etterspillet kunne splitte hele regjeringen: Hvorfor gikk han ikke ut med dette da han gikk av som statsminister? Det siste kan nok William Nygaard svare på: Bondevik sparte på godbiten til lanseringen av sin egen bok. For å få maksimal oppmerksomhet og størst mulig salg.

AvdH

Mer fra Aktuelt