Aktuelt

Det norske holocaust

Odd Bjørn Fure har lagt listen høyt for seg selv og sine 15 medarbeidere i det nye Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Villa Grande. Fure leder et forskningssenter som har økonomi, lokaliteter og ansatte nok til å måle seg med et historisk institutt ved et universitet. Senterets hovedformål er å drive forskning og kunnskapsformidling, særlig knyttet til de norske jødenes skjebne. Den andre oppgaven er studier av minoriteter, spesielt religiøse minoriteter og livssynsminoriteter. Det er på høy tid at HL-senteret ble etablert, og det påligger senteret et stort ansvar for formidling og forskning, særlig i lys av at Fure de senere årene har gått sterkt ut og karakterisert den norske holocaust-forskningen som mangelfull. Han har blant annet pekt på at det norske holocaust har en marginal plass i de store oversiktsarbeidene om norsk historie.

Den jevne norske medvirkningen til deportasjonen av de norske jødene har vært sentral i medieomtalen etter at senteret åpnet for publikum. Mange av dem som overlevde det norske holocaust, er blitt særlig opprørt av historien om politimester Knut Rød. Han organiserte arrestasjonen av 532 norske jøder 25. november 1942, og ble frikjent i rettsoppgjøret fordi han angivelig (ifølge blant andre. Jens Chr. Hauge) skulle ha bistått Hjemmefronten med viktig informasjon som så å si kompenserte for udåden mot jødene. Denne frifinnelsen står fortsatt som en skamplett i norsk rettsvesen, og har hittil vært lite belyst av andre enn forfatteren Espen Søbye, kunstneren Victor Lind og professorene Knut Sveri og Per Ole Johansen.

Hvis historien lærer oss noe, er det at det norske etterkrigssamfunnet ikke anerkjente et jødisk liv som like mye verdt som et annet norsk liv, heller ikke etter Holocaust. Det er en hårreisende og skammelig tanke, og det kjennes nødvendig at senteret nå vil ta tak i verkebyllen Knut Rød i form av et større forskningsprosjekt

Fure har også fått frem at det norske NS var blant de verste når det gjaldt å utlevere egne statsborgere. Om okkupasjonen av Norge hadde vart lenger, ville det ifølge Fure gått hardt utover andre minoriteter. Det er i forbindelse med HL-senterets utstilling funnet materiale som viser at NS arbeidet med tanker om “en jødisk løsning på taterproblemet”. Stigmatisering og brennmerking av minoriteter er våre verste tilbøyeligheter. Når først denne logikken er etablert, viser historien at vanlige mennesker, funksjonærer, politimenn og drosjesjåfører lett kan opptre uten større kvaler som bakmenn og medhjelpere, slik det skjedde novembernatten 1942.

Vi trenger Villa Grande som et mentalt beredskapssenter som formidler og påvirker, som kartlegger og avslører irrasjonelle forestillinger. Som peker på folkemord i samtiden, som i Darfur, som roper et varsku (slik Fure har gjort) mot at en stat som Iran – som den andre i historien! – i dag definerer seg som antisemittisk. Men det viktigste arbeidet for HL-senteret må være å forebygge nye norske fordommer mot religiøse og etniske minoriteter. Jødeproblemet. Taterproblemet. Sigøynerproblemet. Muslimproblemet

AvdH

Mer fra Aktuelt