Aktuelt

Libanons skygge

Verdens oppmerksomhet har i noen uker vært rettet mot Israels forsøk på å utslette den Iran-allierte Hizbollah-militsen. Intensiv bombing av Sør-Libanon har skjedd før, i 1978, i 1982, i 1993, i 1996: israelske invasjoner, alle med hensikt å ødelegge raketter skutt ut fra libanesisk territorium. I 2000 ble den israelske hæren drevet ut av landet, i fjor den syriske. Folk i Libanon begynte å tro på en ny selvstendighet. Nå er over fire hundre drept. De virkelig høylytte protestene kom først etter at FN-personell ble drept. Sivilbefolkningens lidelse og død er heller ikke i Libanon like mye verdt.

Flest sivile drepte i området er det heller ikke i Libanon disse dagene. Vi vet det er galt å sette konflikter opp mot hverandre. Og på avstand har vi vanskelig for å fatte mer enn én krig på samme tid, dette er tv-mediets logikk. Rwanda skjedde samtidig med Bosnia på 1990-tallet. De siste ukene har de humanitære katastrofene i Gaza og ikke minst Irak bare vokst og vokst, for en stakket stund inn i skyggen av Libanon og de hundrevis av journalistene som oppholder seg der.

I en artikkel i nyeste utgave av London Review of Books trekker den libanesiske forfatteren Elias Khoury en parallell mellom Israel og USA anno juli 2006 (Khoury er kjent for Solens port (norsk utg. 2004), en historisk roman om palestinernes skjebne siste 50 år): Israel sier at de ikke vil okkupere Libanon. Det er det samme som amerikanerne sier om Irak. Men saken, svarer Khoury, er ikke hva de sier at de vil, men hva de gjør.

Og hva gjør USA i Irak? De mister kontrollen helt og holdent. Morgenbladet viderebrakte sist uke – på notisplass – nyheten fra FN om at over hundre sivile ble drept i Irak – hver dag i juni måned. 3179 på en måned. Nyheten ble førstesideoppslag i flere internasjonale aviser, mens den i Norge bare ble bare videreformidlet av avisen Klassekampen flere dager senere.

Dødstallene har vært jevnt stigende gjennom hele 2006, og det er “sekterisk vold” mellom shiaer og sunnier som dominerer i alle landets provinser unntatt de kurdiske. Denne uken møtte Iraks statsminister Nuri al-Maliki Tony Blair i London og George W. Bush i Washington. Maliki sa at Israels offensiv i Libanon ødelegger mulighetene for å skape fred i Irak. Amerikanerne er bekymret over de nære båndene som Maliki og den shiadominerte regjeringen hans ser ut til å knytte til Iran. Malaki hevdet i møtet med Blair at det ville være behov for amerikanske soldater i Irak i mindre enn ett år fremover.

Amerikanske og irakiske statsledere insisterer på at det ikke hersker borgerkrig i landet. Forskeren Henrik Thune uttaler at den alvorlige situasjonen bare kan betegnes som åpen borgerkrig mellom sekteriske sunni- og shiagrupperinger. FN-rapporten beskriver et samfunn som er i ferd med å rakne fullstendig. 3179 drepte sist måned: Tre tennisspillere ble skutt i Bagdad fordi de hadde på seg shorts. 50 av sikkerhetsstyrkens biler omringet en moské og massakrerte halvparten av sunniene som oppholdt seg i helligdommen. Bilbomber detoneres. Snikskyttere skyter. Barn kidnappes daglig, flere av dem blir mishandlet og drept. Volden har paradoksalt nok eskalert etter at Malaki satte i gang omfattende såkalte sikkerhetsoperasjoner i samarbeid med amerikanske styrker.

Nå har til sammen 350 000 irakere flyktet til Syria og 450 000 til Jordan, melder britiske The Independent. Disse inkluderer mer enn 40 prosent av alle høytutdannede irakere. Dette skjer nå, i skyggen av Libanon.

AvdH

Mer fra Aktuelt