Aktuelt

Legitim adspredelse

"Hele menneskets ulykke har sin kilde i én eneste ting, nemlig at det ikke klarer å holde seg i ro i et rom," skrev eksistenstenkeren og vitenskapsmannen Blaise Pascal i et berømt fragment fra 1600-tallet. Det er det idéhistoriske tidsskriftet Arr som i sitt nyeste nummer presenterer Hall Bjørnstads kommenterte oversettelse av fragmentet. Dette som en forsmak på en tiltrengt nyoversettelse av den religionsfilosofiske klassikeren Tanker.

Kretser vi omkring oss selv, vår egen kjedsomhet og ulykke, sa Pascal, blir livet uutholdelig – og tanken på døden overvelder oss. Derfor trenger vi å komme ut av rommet, sette oss selv i aktivitet, få spenning inn i tilværelsen: beskjeftige oss med alskens reiser, spill og lek, jakt og pengespill. “Haren vil ikke beskytte oss mot synet av døden (…), men jakten gjør det.”

Fotballen er sommerens adspredelse! Fotball-VM er et friminutt i tilværelsen for millioner av mennesker på kloden. Det er et løft. Det er en trøst. Dag Solstad sa det slik under litteraturfestivalen på Lillehammer nylig: “Folket hadde gjort revolusjon uten fotball, men siden vi har fotball, så gidder vi ikke. Fotball gir utløp for frustrasjoner man må ha over lediggang, økonomiske forskjeller, utbytting og politisk undertrykkelse. Den blir en sutteklut i verdens mulm og mørke, gir deg noe å være stolt av, noe å identifisere deg med og lykkes i.”

I det daglige morer vi oss ikke til døde. Vil lever og sliter i knallharde produksjonssamfunn, det er synd på menneskene og vi trenger utveier. Alle som har reist i Afrika eller Sør-Amerika vet hva fotballen betyr i barnas lek i fattigkvarterene. Og talentet har faktisk en reell mulighet for å bli rekruttert til et bedre liv.

Vi vet at fotballen er gjennomkommersiell, at klubbene eies av oligarker, at spillerne tjener millioner i minuttet. Men likevel har fotballen beholdt noe menneskelig som er usynlig i mye av den industrialiserte underholdningskulturen. Vi beundrer spillernes lek med ballen, vi fryder oss over individuelle ferdigheter og kollektiv lagånd – og vi merker at dette ikke er sløvende underholdning som så mye annet på tv. Å se en fotballkamp er, som Rune Slagstad har fremholdt, et estetisk fenomen av et eget slag: “Det fører ikke til innsikt i noen som helst slags mening.” Men, kunne man tilføye, det fører til det vi ikke har for mye av: til uforutsigbar glede, til plutselige høydepunkter og livgivende energi.

Hall Bjørnstad understreker at heller ikke Pascals adspredelse er det samme som avslapning eller hvile. Dens funksjon er snarere å forhindre avkobling. Uten et visst alvor fungerer rett og slett ikke adspredelsen, skriver han. Derfor er ren underholdning ikke nok; “spenning og temperatur er nødvendig for å frembringe den selvforglemmelse som er drivkraften i adspredelsens logikk”.

Etter at VM slutter, innhentes vi nok av tomheten, og sier igjen med Pascal: “Det eneste som kan trøste oss i vår elendighet er adspredelsen. Og likevel er den det største av våre onder.” Kanskje våkner vi opp og merker at hele verden er blitt en fotball, den sparkes snart hit, snart dit – mens vi hver for oss har nok med å klore oss fast i ballæret med tenner og tånegler.

Men det er ennå flere uker til.

AvdH

Mer fra Aktuelt