Det er vår, det er Festspill og det er musikerstreik. I Bjørvika stiger operaen frem over vannet. Det er et lovende syn, og det blir litt av en utfordring å gi det monumentale huset et kunstnerisk innhold av klasse. Det innebærer langt flere premierer enn Den Norske Opera har i dag. I Vika er situasjonen motsatt. Der finnes allerede innholdet, men huset er bygd på sandgrunn. Forholdet mellom Oslo-Filharmonien og huseier Oslo Konserthus AS synes helt fastlåst, etter 30 år med konflikter. Staten ved kulturministeren må på banen og svare på hva Norge egentlig vil med et nasjonalorkester. Oslo kommune har vist seg å være for dårlig vertskap for The Royal Philharmonic Orchestra of Norway.
Når Morgenbladet ringer Oslo Konserthus og spør etter Morten Walderhaug, svares det i resepsjonen: “Det er ingen som heter det her.” “Men han er jo direktør for Oslo-Filharmonien?” “Å ja, Oslo-Filharmonien, det er de som spiller her, det. De er for så vidt en egen avdeling.”
Denne egne avdelingen opplever å sitte med en husmannskontrakt som hindrer dem fra å utvikle seg som et moderne orkester. Deres arrangementer og inviterte gjestespill kan når som helst overprøves av huseiers egne arrangementer. Oslo-Filharmonien er fortsatt et orkester i internasjonal klasse. Det var riktignok et av verdens fremste, før Mariss Jansons i år 2000 forlot Oslo i raseri over de elendige lydforholdene og de ignorante kommunale eierne av konserthuset. Behandlingen av Mariss Jansons er fortsatt noe av det mest pinlige kultur-Norge har vært vitne til. Jansons har ikke satt sine ben på norsk jord siden han forlot landet.
I München bygger nå byen et nytt konserthus til Jansons og hans orkester Bayerischen Rundfunks. De er stolte over å ha fått en stor dirigent til byen. Hadde noen vært visjonære under prosjekteringen av Bjørvika, ville vi kanskje fått et nytt opera- og konserthus. Vi hadde råd til det, men det toget er gått. I Stavanger og Kristiansand bygges det konserthus i milliardklassen, begge steder blir det lokale symfoniorkesteret tildelt en egen konsertsal.
Oslo Konserthus AS synes ikke å ha noen kulturpolitisk visjon utover å gå rundt økonomisk, og har dessuten begynt med en egen konsertserie som konkurrerer med Filharmoniens egne gjestespill. I tillegg, selvsagt, til mer spektakulære arrangementer som “The Abba show” (“Absolutely the best ABBA since ABBA”) og “Elvis Presleys TCB-band med norske gjestevokalister”. The Chippendales synes å ha tatt et hvileår.
Eneste løsning på krisen er at Oslo-Filharmonien defineres som Oslo Konserthus’ fremste formål. Slik Nationaltheatret faktisk er fremste formål for Nationaltheatrets bygning (og ikke stripping eller bingo). Orkesteret har truet med å flytte inn i den gamle operabygningen på Youngstorget. Det er lite realistisk, men sier noe om desperasjonen. I et brev til kommunen foreslår orkesteret en helt ny struktur, der Stenersenmuseets lokaler innlemmes i Konserthuset. Kjernen i forslaget er en omorganisering der huset og orkesteret får et felles styre med representanter både fra stat og kommune, og med felles mandat og formål. Innspillet er i realiteten avvist av Frp-byråd Anette W. Bryn, som i et svarbrev av 11. mai fremholder at “dagens leieavtale [må] legges til grunn”.
Vi foreslår å gå mer drastisk til verks: La heller Staten overta hele eiendommen og til gjengjeld gi Oslo kommune et tilbud den ikke kan avslå (for eksempel et større tilskudd til bygging av ny hoppbakke i Holmenkollen). Hvis Oslo kommune ikke mener noe med å ha et konserthus, kan den like gjerne kvitte seg med det.
AvdH