Aktuelt

De reddes land

Det finnes ikke ett, men mange USA. I ukens avis trykker vi en fortelling om det styggeste av dem: sikkerhetsstatens USA. Dette er motsatsen til det USA mange har elsket: borgerrettighetenes USA, jazzens og Martin Luther Kings hjemland. Sikkerhetsstatens USA har vært og er fortsatt villig til å sette til side demokratisk fattede vedtak og i siste instans godta kjernefysisk tilintetgjørelse og død for å nå sine mål. Forskeren Ola Tunander ved Prio følger sporene til denne antiliberale tankegangen. De leder fra tyske og amerikanske nazisters innflytelse i CIA etter krigen, til kretsen rundt George W. Bush og de fabrikkerte bevisene i forkant av invasjonen av Irak.

USA fremstår mer og mer som de reddes land. Vi hadde bak oss noen rolige år etter murens fall. Så blir frykten igjen hausset opp i de siste års “krig mot terror”. Hvor sterk denne frykten er blitt, er vanskelig å forstå for oss på denne siden av Atlanteren. Det nasjonale sikkerhetsrådet (NSA) har etter 11. september 2001 overvåket millioner av telefonsamtaler i USA uten rettslig kjennelse. To tredjedeler av de spurte i en gallup utført av Washington Post, svarte for noen uker siden at de fant det akseptabelt å selv bli overvåket, dersom hensikten var å bekjempe terror. Men så viser det seg at omfanget av denne lovløse overvåkningen er langt større enn tidligere antatt. Og stemningen i befolkningen er i ferd med å snu, takket være motinformasjon som bryter med myndighetenes massive antiterror-retorikk. Teleselskapet Verizon er blitt saksøkt for å ha overlevert sine kunderegistre til etterretningsorganisasjonen NSA. President Bush har insistert på at virksomheten ikke er lovstridig, men ble denne uken presset til å akseptere at etterretningskomiteene i Senatet og Representantenes hus gransker overvåkningsprogrammet. Det er Michael Hayden som har ledet NSA. Og Hayden er – ikke overraskende – Bush’ kandidat som ny sjef i sikkerhetsstatens primus motor: CIA.

I stedet for å være en tiltrengt motvekt, har Europa fulgt etter USA. Morgenbladet skrev tidligere i vår om EUs nye direktiv om datalagring, der informasjon om borgernes bruk av telefon og e-post skal oppbevares i mellom seks og 24 måneder. Sist uke kunne avisen Sydsvenska Dagbladet melde at FBI kan få tilgang til disse dataene. Den norske regjeringen har nedsatt et utvalg for vurdere hvordan EU-reglene kan innføres i norsk lov.

Her står det prinsipper på spill. Det handler om å forsvare borgerlige, demokratiske rettigheter mot autoritære tendenser – og tradisjoner – i verdens eneste supermakt. Etter at vår forrige justisminister Odd Einar Dørum gikk altfor langt i å åpne for økt bruk av romavlytting, registrerer vi med glede at nettopp Dørum og Venstre markerer motstand mot det nye globale overvåkningssamfunnet. Unge Venstres leder Lars-Henrik Michelsen sa det helt presist i Morgenbladet: “Mennesker er født med grunnleggende rettigheter. Vi har rett til et privatliv, til å kunne trekke oss tilbake fra offentligheten og til å kunne kommunisere privat.”

Det finnes faktisk et USA som fremdeles opplever seg som en del av Europa. Det finnes amerikanere som stolt bærer sin europeiske arv med seg og som søker til, og lytter til Europa. Som en håndsrekning til det liberalt innstilte USA er det blitt viktigere enn noensinne å kritisere det rådende amerikanske regimet.AvdH

Mer fra Aktuelt