Det er ikke godt å si om Jens Stoltenberg visste hva han gjorde da han valgte Bjarne Håkon Hanssen som første innehaver av den orwellske tittel inkluderingsminister i Norge. Sannsynligvis trodde han at handlekraftige Hanssen kunne demme opp for Frp-bølgen og vise at det slettes ikke er noen slapp grensekontroll som råder i det nye regimet. Vi så jo også hvordan statsministeren var meget forsiktig med å kritisere Siv Jensen i innvandringsspørsmål i den store tv-debatten i midten av mars. Aps strategi er åpenbart å ligge lavt med det man måtte besitte av liberale og humanistiske verdier, i frykt for å virke for snillistiske og det som verre er. Man vil jo ikke ha danske tilstander, må vite.
De politiske konjunkturene går i bølger. Nå er det anti-snillismen som gjelder. Nå er konjunkturen at det er UDI som er for snille, selv om direktoratet fortsatt kan få kritikk for å være for strengt i enkeltsaker. Politikeren Hanssen har vist frem sine verdier ved å begrense asylsøkeres klageadgang. Dessuten har han statuert et eksempel ved å utvise en trettenåring fra Fjellhamar til Sri Lanka. Han har større problemer med å forklare hvor Mullah Krekar får bli i Norge. Krekar-saken er blitt en verkebyll for regjeringen. Derfor var det nok mange av Aps fremmedfiendtlige velgere og dem er det mange av, ikke minst blant eldre mennesker som nikket tilfreds da Hanssen innkalte til krisemøte en sen tirsdagskveld denne uken for å rydde opp i rotet i UDI. Hanssen handlet raskt, han ville forsøke å holde fokuset på UDI, og unngå at det ble reist tvil om hans egen håndtering av saken.
Den strategien mislyktes. UDIs nye leder Manuela Ramin-Osmundsen synes nå å ha nok med å redde sitt eget skinn. Mange ansatte i UDI mener hun har lagt seg altfor flat for politikerne. Tilbake sitter Hanssen med Mullah Krekars svigermor og 181 andre irakiske kurdere i fanget. Og han kan ikke skylde på UDIs forrige leder Trygve Nordby, slik han på en ufin måte gjorde i Aftenposten onsdag. Det viser seg nå at Nordby sendte et brev til Hanssen tre dager etter regjeringen tiltrådte, der tok opp situasjonen for disse irakiske kurderne. "Gruppen vil forbli en verkebyll dersom det ikke etableres varige løsninger," skrev Nordby ifølge Bergens Tidende. En rekke juridiske instanser, inkludert Justisdepartementets lovavdeling, har bekreftet at UDI hadde hjemmel til å la irakerne forbli i landet – av humanitære årsaker.
Vi avventer granskningen som er berammet, men det har fra første stund syntes som om Trygve Nordby er en mann med integritet, en byråkrat som i samråd med sine ansatte har tatt et moralsk ansvar i en uryddig politisk situasjon. UDI skvises mellom ulike politiske stemningsbølger, og oppfatter at politikerne fatter vedtak det er vanskelig å etterleve. Vi husker også hvordan Nordby tillot seg å kritisere Erna Solbergs fremlegg til ny utlendingslov sommeren 2005.
Vel er det viktig å ha politisk kontroll med et embetsverk. Men vi trenger byråkrater som bruker sitt handlingsrom i tråd med humanitære verdier. Når politikerne ofrer humanismen for populismen, blir det desto viktigere med embetsmenn som står opp for menneskelige hensyn i spillerommet mellom etikk, politikk og jus. Dem er det ikke for mange av.
AvdH