Annonse
04:00 - 28. januar 2005

Måling eller kunnskap?

Annonse

“Hvis man tok alle verdens økonomer og la dem etter hverandre rundt ekvator, da ville det … – være en veldig god idé!” De skarpskodde vittigheter har sittet løst blant professorene, nå like før Stortinget skal behandle forslaget til ny universitets- og høyskolelov. Avmakten er også påfallende. Avstanden mellom de intellektuelle og makthaverne vokser i dette landet. Men onsdag denne uken demonstrerte noen ikke så rent få hundre akademikere og studenter i Universitetets aula, ledet an av appellanter som svingte lansen over denne varslede “engros-pregede lov”. Vi som overvar begivenheten kunne humre kritisk av den pågående McDonaldisering og Rimifisering av kunnskapsproduksjonen som velter over landet med nyliberal fart. Vi fikk utpenslet hvordan nyttetenkningens synlige hånd tvinger forskere til å produsere fastfood og annet bestilt søppel som stables på paller og selges så hurtig som mulig. Og vi ble advart mot “trenden om skolepenger som brer om seg lik en epidemi” der ute i verden.

Jo. Det står noen virkelige verdier på spill. Men – det har likevel festet seg et inntrykk av at Blindern altfor lenge har vært en sovesal. De færreste våknet opp og protesterte da det virkelig gjaldt på slutten av 90-tallet. Få akademikere tok seg bryet med å lese regnskapsrapporter eller lære seg langtidsplanleggingens kunst. Dermed fikk teknokratene og økonomene lettere spillerom gjennom alskens målstyrende Kvantitetsreformer, Mjøs- og Ryssdal-utvalg.

Noen av Kristin Clemets reformer har vitterlig vært til det bedre, i hvert fall for studentene. Det har skjedd en kvalitetshevning i oppfølgingen av den enkelte student, og det er, for å sette det på spissen, blitt mindre anledning for den autonome professor til å pusse båt i stedet for å undervise. Men lyspunktene er få, og det er et stort fremskritt at både studenter og ansatte ved universitetene nå greier å stå sammen i kampen mot de deler av universitetsreformen som er og blir et tilbakeskritt. Flere har våknet og ser at det nå gjelder å redde stumpene. Dette kan nå gi politisk uttelling. Og stumpene, det er hva Thomas Hylland Eriksen kalte de umistelige verdier: Universitetets øverste leder må være demokratisk valgt. Utdanningen må fortsatt være gratis. (Noe annet ville være et sivilisatorisk tilbakeskritt.) Forskningen må være initiert av forskerne selv, og ikke underlagt bestillinger i et marked. Dette er grunnverdier som fortsatt kan reddes om Stortingsflertallet tar ansvar.

Kristin Clemets andre store opus, den nye læreplanen for grunnskolen, kom også under press denne uken. Planen legger som kjent vekt på elevens tekniske og testbare ferdigheter (lesning, skriving, regning, muntlig uttrykksevne og digital kompetanse), mer enn på elevens dannelse (evne til refleksjon og kritikk, fantasi og innsikt). Men det er jo nettopp de sistnevnte egenskaper som er avgjørende for forskeren. Brikkene falt på plass da NRK denne uken meldte at Ibsen, Hamsun og alle andre forfatternavn nå er tatt ut av den nye læreplanen i norsk. For hvordan kan man målstyre Ibsen, eller evaluere nytten av å debattere kanon? Clemet må snart bestemme seg om hun vil fremstå som målingsminister eller kunnskapsminister. Hun kan i den forbindelse merke seg et fyndord av professor Fredrik Barth: “Den viktigste forskjell på grunnforskning og anvendt forskning er at grunnforskningen kan anvendes til så uendelig mye mer.”

Alf van der Hagen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder