Aktuelt

Hvem er intolerante?

Førjulsstormen rundt Frelsesarmeen fortsetter. Armeen har fått ny ledelse som strengt følger et (håpløst, umoralsk og utdatert) reglement (som ikke desto mindre er basert på et grunnsyn de fleste av verdens kirkesamfunn fortsatt deler) og degradert en av sine offiserer fordi han lever åpent med en av samme kjønn. En rekke musikere har fulgt sin samvittighet og valgt å boikotte julekonsertene deres. “Så lenge Frelsesarmeen driver med homohets, deler de ikke bare ut tepper og suppe, men også skyldfølelse og skam,” sa Ivar Ravi Johansen. Geir Zahl i Kaizers Orchestra svarte med å hevde at “hadde de fattige, hjemløse og narkomane hatt representanter som snakket deres sak like elegant og effektivt som representantene for de homofile gjør, så hadde debatten blitt annerledes, og den hadde blitt enda mer ubehagelig”.

De siste ukene har viktige dilemmaer stått i kø for norske kjendiser, bloggere og – ehem – lederskribenter. Settes ikke grupper opp mot hverandre nå? “Homofile” mot “fattige, hjemløse narkomane”? Hvordan skal vi forholde oss til den eller dem som gjør gode gjerninger ute og oppfører seg uønsket hjemme? Bør vi ikke snarest mulig endre arbeidsmiljøloven så trossamfunn ikke lenger han ha unntak fra forbudet mot å diskriminere homofile ved ansettelser, slik Karita Bekkemellem ønsker?

I det siste spørsmålet er det nok klokere å lytte til Trond Giske og Erling Lae, som begge er enige om målet, men mener at endringene først må komme innenfra trossamfunnene, og ikke pålegges gjennom lovendringer. For mange av oss er det ubegripelig at kristne fortsatt henger seg opp i kulturelt betingede bibelord om sex og samliv. Et skriftsted som 1. Korinterbrev 13,13 burde være teologisk rettesnor god nok også i spørsmålet om homofilt samliv. “Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”

Historien er ellers full av sterke velgjørere med selsomme meninger: Mahatma Gandhi talte de kasteløses sak i India, men godtok i bunn og grunn selve kastesystemet. Mor Teresa tillot ikke at ikke-katolske besøkende fikk motta nattverden sammen med hennes Barmhjertighetssøstre i Calcutta. Organisasjonen Nation of Islam gjør nok mye bra for fattige i de amerikanske storbyghettoene, men deres uttalte jødehat og “hvite rasisme” er ikke akkurat forbilledlig.

Felles for disse er at de baserer sitt virke på religiøse tradisjoner og erfaringer som i mye og mangt står fjernt fra vår tids globale sekulære kulturer. Det er på tide å spørre om hvem som bør være tolerante. Mindretallet eller flertallet? De eller vi? “Religiøse personer må ikke nektes å ytre seg offentlig i et religiøst språk og grunngi sine overbevisninger i dette språket,” hevdet Jürgen Habermas fra talerstolen ved Universitetet i Bergen. “Den populære oppfatningen av toleranse; nemlig at ingen bør holde seg med ‘intolerante standpunkter’, innebærer at alle må beklippe sine syn, slik at de ikke støter noen,” sa Kirkerådets leder Thor Bjarne Bore under årets kirkemøte på Lillehammer.

Misforstått toleranse kan slå over i sin motsetning. Avisen Nordlys oppfordret på lederplass sine lesere til å holde for nesen mens de gir penger til Frelsesarmeen. Gjerne det, Karita Bekkemellom har ennå ikke foreslått lovforbud mot fariseisme i dette landet. Og oppfølgingsforslaget er allerede fremmet i Vårt Lands spalte Hugin og Munin: “Kva om Frelsesarmeen tek ansvar og set fram vaskefat ved sida av julegrytene, slik at folk ope og offentleg kan toa sine hender etter at dei har gjeve pengane?”

Alf van der Hagen

Mer fra Aktuelt